8. januar 2014

Varm som en okse?

En av gledene ved å handle garn på reise er å finne kvaliteter som man ikke finner hjemme. – I tillegg til å møte likesinnede selvsagt. Uansett språkferdigheter så gjenkjenner en fiberavhengig gleden over å gjøre et spennende funn hos en likesinnet. Skinnende øyne og dårlig skjult opprømthet tror jeg har avslørt undertegnede som en som er rammet hardt av fiberavhengighet ved mer enn en anledning.
Bolero, faktisk litt for varm til bruk i "grønn" vinter.

På jobbreise til Frankrike før jul  hadde jeg under påskudd av å skulle kjøpe ost peilet meg inn på byens eneste garnbutikk. Med meget begrensede franskkunnskaper klarte jeg likevel å finne frem 7 nøster med rødlig ull. At de viste se å være en blanding av jak-okse og saueull gjorde ikke funnet mindre spennende. Så kunne nesten ikke kombinasjonen av tykt garn og tykke pinner (5 mm) heller ha vært bedre timet som et prosjekt før jul. Strikketøyet var nemlig feriestrikken jeg hadde med på jenteturen til København før jul. Det eneste aberet skulle det vise seg, var at det ble stort og veldig varmt å strikke med.
La Boite i Avignon
Jakken ble i mangel av planlegging selvfølgelig også strikket flere ganger. Jeg hadde nemlig kun fått
tak i 7 nøster av herligheten, med kun 85 meter per nøste. Dette syntes i minste laget for å lage noe som kunne minne om et plagg. Vest var liksom ikke helt det jeg hadde sett for meg. Alternativet til vest var å lage en bolero. Og selvfølgelig burde jeg ha laget en prøvelapp, men har man liten tid, er læringen at da bruker man mye lengre tid. (Fordi man gjør mange feil og må strikke alt flere ganger!)
Strikkefastheten viste seg å være vanskeligere å anslå enn først antatt, noe som medførte opprekk og omstrikk mer enn en gang. 
Jeg ga etterhvert opp forsøket på å regne hvor lang boleroen kunne være ut fra estimert materialforbruk når jeg strikket nedenfra og opp. Løsningen ble å strikke jakken ovenfra og ned. Da kunne jeg strikke ferdig ermene før jeg hadde strikket ferdig lengden på boleroen. På det viset kunne jeg sikre at armene ble lange nok, - så fikk heller jakken bli litt kort. Nå viste det seg at jeg hadde bekymret meg uten grunn for garnmengden. Garnet var mye drøyere enn jeg hadde antatt - i sterk kontrast til sine knappe metere per nøste. Jakken ble dermed ferdig med både lange ermer og ønsket lengde på plagget.


Litt kjedelig når den er lukket helt igjen. Jeg forkastet likevel å dekorere den med blomster da det hadde blitt i overkant med jakken åpen.
Resultatet
Den er skikkelig varm! Bare synd det ikke har vært kaldt nok til å teste den ut ennå. Med en mild og "grønn" vinter er den rett og slett for varm å ha under kåpen. Fargen er nydelig, det er bare det at den egentlig ikke ligner på noen av de andre rødtonene jeg har i klesskapet fra før. Det ser dermed ut til at den best kan benyttes sammen med mørkebrunt. Designet, eller modellen er jeg vel egentlig litt sånn halvfornøyd med. En av de tingene jeg ikke er så begeistret for ved top/dowm strikking er halsen. Jeg synes jeg får den bedre til ved nedenfra og opp strikk. – Men, det gjenstår egentlig nå en periode med sprengkulde for å se om den tas i bruk.
Venter nå på vinterkulden og rett brunt antrekk. 
Strieskjorte og havrelefse
Et av min fars favorittuttrykk for å beskrive hverdagen var; strieskjorte og havrelefse. Nå er det ikke lenger knapphet på mat som preger hverdagen til de fleste i den vestlige verden .- Knapphet på tid derimot ser ut til å være en utbredt mangel i min omgangskrets. Selv uformelle besøk er blitt noe som planlegges og synkroniseres lang tid i forveien, og jeg griper meg i å lure på om vi har mistet noe verdifullt på veien mot karrière og materielle goder.
Livets goder kan komme i mange former. Som f.eks sjokolade...
Jeg hører om den samme tids-skvisen mange steder. En kollega kunne avsløre at han egentlig ikke
hadde hatt ordentlig ferie på flere år, og følte seg motvillig uerstattelig på jobb. En skremmende følelse. – Jeg har selv tidligere fått stifte bekjentskap med den, - noe som ikke endte spesielt godt for min del. Men en erfaring som lærte meg at de eneste jeg burde ønske å være uerstattelig for, var i de som fantes i de nære relasjonene; som familie og venner.
Ønsk det – og gjør det...
For å lykkes med mitt 2014-prosjekt: ta bedre vare på Helle, har jeg innsett at jeg har større sjanse for å lykkes om et par faktorer er på plass. Som å fokusere på dit jeg vil, fremfor å fokusere på det som ikke er bra nå. Og at jeg skaffer meg allierte! Alle som har forsøkt å slanke seg i hemmelighet vet hvor vellykket det pleier å være. Jeg har derfor annonsert prosjektet for både familie og kolleger.  – Litt skummelt, men skal jeg lykkes med «prosjektet» nytter det ikke å sitte med hendene i fanget og ønske at noen skal være innmari gode på telepati og ta ansvar for at jeg skal ha det bra… Den jobben må jeg gjøre selv.

Faktaboks 
Design: eget.
Materialer: 350 g/595 m annyblatt, Nunki. 70 % ull og 30 % jakokse/50 g = ca 85 m
Fra lager: ja
Farge: Tea rime 1132
Kjøpt hos: La Boite, Avignin
Pinner: 5 mm
Strikkefasthet: 16 m = 10 cm
Størrelse: S

4 kommentarer:

  1. Lekker bolero som ser myk og lun ut. Og kjempestilig med skjulte knapper. :)

    Og takk for kloke ord om tidsklemma og om det å ta vare på seg selv. Det er så lett og strekke seg for langt, og driver man seg selv for hardt lenge nok så ryker strikken til slutt. Og som du sier, vi mister noe på veien.Synes det er kjempeflott at du har tatt et bevisst valg om å ta vare på deg selv. Stå på! God klem fra Merete

    SvarSlett
  2. Så fin den er din nye bolero. Den bliver god, når det bliver rigtig koldt. Flot farve og facon.

    Du har ret i, at tiden er blevet en afgørende faktor, men det er kun en del af problemet. Et andet problem er, at vi skal præstere hele tiden. Før i tiden dumpede man bare ind hos hinanden uformelt midt i rodet til en kop kaffe og en snak.
    Nu skal besøg organiseres, der skal serveres mad og drikke, huset skal skinne og man skal signalere overskud og lyst til at have gæster. På de betingelser er det ikke så mærkeligt, at det ikke bliver særligt ofte. Jeg synes vi bør være bedre til at mødes midt i kaos og bare til en kop kaffe.

    SvarSlett
  3. Boleroen ble veldig fin i sin enkelhet :-) Mulig du kan bruke den som en ytterjakke vår/høst?

    Jeg har vært og kjøpt meg mønster i dag - orka ikke lete lenger. Dessuten tror jeg kanskje at det mønsteret jeg evnt har, er beregna på tykkere garn - kjenner at jeg har ikke lyst til å regne om ;)

    Kan vel kanskje lure litt noen ganger hva eller hvem den fattige studenten egentlig har lyst til å ha med seg ja :-D

    Du skal ikke til Trondheim igjen i nærmeste framtid da?

    Ha det godt, Helle - klem Siv

    SvarSlett
  4. Så flott bolero - er så imponert over dine gode pasformer!!! Og ser ut som om du kommer til å få bruk for den om værmeldingene stemmer....
    Travelhet er jo blitt vårt nye statussymbol, gjerne koblet sammen med tilgjengelighet 24/7. Sett utenfra er det jo komplett meningsløst, men vi hiver oss med i strømmen. Enig med deg - det er jo kun en person som kan gjøre noe med det: OSS!!!! Pust inn - pust ut!!!

    SvarSlett

Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.