Pippi og Provence

Intet nytt fra syrommet har fått se dagens lys. Det er fortsatt et stort overskudd av påbegynte prosjekter uten tilsvarende evne til å gjennomføre. Evne kan egentlig like så godt omskrives til: uten tid til å gjennomføre. Mens kreativiteten av en eller annen merkelig grunn har fått blomstre vilt uten at det er noe samsvar med mulighet for gjennomføring. Midt i mellom halvferdige prosjekter har jeg likevel lyst til å dele en liten opplevelse og refleksjon med dere. Så de av dere som håpet på en gjennomgang av et håndarbeidsprosjekt kan egentlig bare klikke seg videre,- med mindre du skulle være interessert i hvor man kan få kjøpt garn i Avignon?

Pave-Palasset i Avignon - ikke den dårligste utsikten fra et hotellrom.

Denne gangen var det jobb som bragte meg til Frankrike, nærmere bestemt til Provence. For de av dere som tenker; å så godt å få litt streif av varmen nå i vintermørket, kan jeg korrigere med en gang! Det regnet, blåste og var sjeldent kaldt. Selv de innfødte beskrev været som fryktelig. Kort fortalt så frøs vi mer eller mindre sammenhengende i 3 dager, da vi alle hadde pakket litt for lett.

Deler av La Mirande er fra 1100-tallet, blant annet der hvor opplærings-kjøkkenet befinner seg. Dette ligger vis a vis tunnelen som Paven pleide å ta fra Palasset, da det ikke var trygt for ham å gå ute på åpen gate - akkurat som i dag!

Med Marseille som utgangspunkt satte vi kursen oppover mot Loire dalen og besøkte vinprodusenter i området rundt Chateau Neuf de Pape (som betyr Pavens nye slott = hans sommerresidens), Avignon og Chateau Gassier. For min del var jeg ganske ukjent med at Paven hadde hatt sitt tilholdssted i Avignon fra 1100 - 1300-tallet, men så hadde jeg også vindusplass gjennom både barne- og ungdomsskolen og en lei tendens til å drømme meg bort i tillegg til en frodig fantasi. Jeg åpner med andre ord opp for at det kan være flere huller i min almenkunnskap.  

En av de tingene jeg lærte på turen er at rosévin er ferskvare. Den må drikkes samme år som den er produsert. 

Dette var en ren jobb-tur, hvor det ikke var lagt opp til fritid. Nå ville tilfeldighetene at en av mine kolleger, (også kvinne), hadde et like godt utviklet shopping-gen som undertegnede hvor vi fikk kjøpt oss 1,5 time med tid til shopping. Unnskyldningen var at vi ønsket å ta en tur innom Les Halles i Avignon for å kjøpe med oss franske oster og pølser. Våre mannlige kolleger gikk neppe på den, men utstyrt med kart la i vei som to blodhunder på jakt etter franske oster og et og annet bytte....

Store deler av La Mirande er fra 1400-tallet, bygget oppå de gamle kjellerne fra 1100-tallet. 

For hva var det siste jeg hadde Googlet før jeg slukket lyset kvelden før? Jo da, det fantes en garnbutikk i Avignon og den lå ikke langt unna Les Halles. Nå tok handleturen i mathallen langt mer tid enn vi hadde regnet med, noe som betød at jeg hadde omtrent 10 minutter igjen til garnshopping før jeg måtte sette kursen tilbake til hotellet.

I gågatene i Avignon fant jeg La Boite à Tricot, nærmere bestemt 44 Rue des Fourbisseurs.

Nå har jeg tidligere vist at jeg kan handle både garn og tekstiler under tidspress, men dette var en ny rekord. Damen bak disken snakket lite engelsk, men kjente antageligvis igjen panikken til en garn-avhengig under tidspress. - Og sammen fant vi et rødlig garn i en blanding av ull og Jak (okse). Fargen passer perfekt til det rutete skjørtet i innlegget under, - så dette var rett og slett full blink! Jeg var faktisk så rask og besluttsom at jeg rakk innom en skobutikk på vei til hotellet også......

Husbonden har sluttet å spørre om hvor mange brune par sko man trenger. Han har forstått at det er mange. 

Hva gir deg energi?
Som tidligere nevnt skulle jeg treffe Gitte Jørgensen, eller selveste Pippi Power! Da Gitte meldte i fra om at hun kom til Oslo i november, og at det var mulighet for å møte henne igjen, var det nesten som om det var noe jeg hadde gått og ventet på. For selv om jeg på mange måter kan vise til veldig mye bra i hverdagen, opplever jeg å stadig gå tom for energi. Det sier seg selv at en endring må til, men hva?

Noen vil absolutt ikke bli igjen hjemme neste gang matmor skal på tur. 

I likhet med mange kreative mennesker opplever jeg å få energi av kreative aktiviteter. Jeg kan glemme både tid og sted når jeg setter meg ned foran symaskinen eller tegneblokken. Dette har blitt såpass klart for meg at deler av helgen er mer eller mindre å regne som hellig, hvorpå det sitter veldig langt inne før jeg lar noe gå i veien for tid i syrommet. - Så hvorfor ender jeg da likevel opp i minus? Svaret er kanskje fordi det som driver meg til å være flink pike ikke er kreativitet, men dårlig samvittighet?

En myk og god blanding av ull og jak. Ikke så mange nøster, men ikke uten planer. 

Som mor, kone, søster, venninne, kollega ... opplever jeg å komme til kort på mer enn ett sted. Men så  er det da også jeg som setter begrensinger for meg selv ved å pålegge meg selv krav og forventninger jeg egentlig ikke aner om andre har til meg. - Jeg bare antar.- Hørt noe så dumt? Enda dummere er det da at det ikke er kreativitet som driver meg, - for da hadde jeg gått i pluss! Dette blir derfor mitt neste Pippi-prosjekt for 2014! Tenke mer på hva som er bra for meg også, - ikke bare for alle andre, når jeg møter forespørsler jeg synes det er vanskelig å si nei til. - Kreativitet som drivkraft - det høres i alle fall veldig bra ut. -  Og neste innlegg, det inneholder et håndarbeidsprosjekt. - Dette er jo tross alt en håndarbeidsblogg ... :)