9. august 2013

På garn- og tekstiljakt i Piemonte

Egentlig kunne det stått "sko-jakt i Italia", men nå er dette nå en gang en håndarbeidsblogg for de spesielt interesserte så vi får holde oss til det som er viktig. Husbonden og undertegnede har tilbragt vår hittil lengste aleneferie uten barna, som nok syntes det var helt greit å stille opp som hus- og hundepassere mens "gamlingene" raste rundt i Italia i en liten Fiat på jakt etter det gode liv. (- Husbonden har hverken vært på jakt etter sko eller garn.)
Manorolo, Chinque terre
Reiseruten var litt mer ambisiøs enn jeg først hadde sett for meg. Avstandene som på kartet ser relativt korte ut, er ikke nødvendigvis like korte når de skal tilbakelegges i en liten Fiat som gjorde knapt 140 km i nedoverbakke med "klampen" i bånn, hvor du er garantert å bli forbikjørt av samtlige på motorveien i Italia. Nå-ja, den hadde sin sjarme selv uten air-condition og minimal plass til bagasje. Så suste vi nå langs motorveien i kabriolet og betalte prisen med å bli tilsvarende solbrente på skuldre, nese og knær.
Sjarmerende og grei til bykjøring i smale gater. 
Reiseruten
Reiseruten var som følger: Vi fløy inn til Nice, hvor vi kjørte videre til Alassio i Italia. Etter et kort opphold her tok vi turen videre opp til Piemonte, nærmere bestemt Alba og områdene rundt her. For de av dere som setter pris på Italiensk vin, vil dere antageligvis kjenne igjen navn som Asti, Barolo og Alba for å nevne noen. - Jeg kan nesten garantere at mulighetene for å spise og drikke godt i dette området er svært gode. - Etter noen dager med en vingård som base dro vi videre til Chinque terre, hvor vi hadde base i den første av fem byer; Monterosso al Mare. Som avslutning på oppholdet satte vi kursen tilbake til Nice, eller nærmere bestemt Antibes, hvor vi tilbragte de 3 siste dagene av ferien vår.
Mye lengre å kjøre i virkeligheten enn det kan synes på kartet. 
Vingårdsbesøk
Å bo på vingård må sies å være en positiv opplevelse. Rommene var flotte, maten nydelig og servicen upåklagelig. Vingården hadde både restaurant og svømmebasseng som fasiliteter, noe som kom godt med i 35 c. Vi besøkte selve vingården og fikk smake på "husets" viner som en del av oppholdet, kombinert med litt ny lærdom om lagring, druetyper og jordsmonn på veien. Det begynner å bli helt klart for meg at desto mer jeg lærer om vin, desto mer klart blir det hvor lite jeg egentlig kan!
Man bor bra på Vila Tiboldi.
Man er nesten nødt til å disponere bil om man skal komme seg litt rundt, på flere av vingårdene, eller de omkringliggende byene. Enkelte steder er det så bratt hvor de dyrker vindruene at bøndene må jobbe nedover åkrene i tau.- Det er begrenset hvor mye som skjer på en vingård, om man ikke ønsker å sitte i en skyggefull krok med strikketøy hele ferien da?- Nå hadde ikke mitt reisefølge de planene så det ble til at vi fikk god bruk for bilen.
Vinrankene står tett i Piemonte.
Det ble tidlig klart for oss hvor viktig lokalkunnskap er når man er på tur, hvor man ellers lett risikerer å gå glipp av mye spennende dersom man ikke vet hvor man skal lete. Den nærmeste byen Canale opplevde vi ved første besøk nærmest som folketom. Ikke så rart da vi var på helt feil steder, før vi fikk tips og direksjoner. Da dukket det opp både restaurant med Michelin-stjerne og tro det eller ei - en garnbutikk.... Vi (jeg) besøkte begge stedene.
Denne garnbutikken var en absolutt høydare!
Garnbutikken her var en av de bedre jeg har sett og opplevd i Italia. Som regel finner du garn kombinert med undertøysforretninger, hvor utvalget ofte kan være litt ymse. Som om den naturligste ting i verdenen er å ta med seg et par garnnøster når du først trenger en ny BH? Dessverre snakket kun eieren i denne perlen av en garnbutikk Italiensk, men jeg kom da likevel ut med et par nøster i Alpakka. (Suprise).
Garn- og sysaker i Alba. 
Mer garn og stoffer
Søket jeg hadde gjort på forhånd via Google viste seg dermed å være upålitelig. Under vårt besøk i Alba dumpet vi over ikke bare en garn- men også en fantastisk flott stoffbutikk. I garnbutikken traff jeg på noen litt biske damer som kun snakket italiensk, noe som er en liten ulempe da det er strengt forbudt å røre noe i garnbutikker i Italia uten tillatelse først.
Garnfangsten. Den mykeste ull og og alpakka. 
Er man dog ivrig nok, ordner det meste seg. For igjen klarte jeg å få med meg noen nøster med den mykeste ulla jeg hadde kjent på lenge. Litt kjedelig i fargevalget, men som jeg tidligere har opplevd i Italia har de som ekspederer ofte ganske sterke meninger om hva man bør velge. For når jeg ba om å få se på et oransje melert garn som jeg hadde sett meg ut, fikk jeg nemlig beskjed om at ble for likt håret mitt, før de kom med et annet alternativ som de mente var mye bedre. - Mitt ordforråd på italiensk er ikke egnet for å diskutere noe som helst med. Så da ble de mørkebrunt som de foreslo...
Ullstoffer! Det oransje er fra Valentino, og kjøpt på salg. Helt sant!
Man kommer med andre ord langt dersom man har litt kjennskap til farger og "kan jeg få se" på italiensk kombinert med litt kroppsspråk ....I stoffbutikken kunne de litt mer engelsk, hvor besøket ble tilsvarende mer kostbart. Her fikk jeg med meg nok stoff til både skjørt og jakke i en farge som ekspeditrisen mente var både ungdommelig og kledelig. Klart jeg slo til.
Fra "Kjærlighetsstien" mellom Reggiore og Manorala. 
Chinque terre
Det er 28 år siden jeg var i Chinque terre sist, og har hatt lyst til å komme tilbake siden. For de som ikke kjenner til byene, så er dette 5 fiskerlandsbyer som ligger mellom Genova og La Spetzia i Italia. Det er ikke bilveier til alle byene, hvor du enten bruker tog, parkerer et stykke over, eller går til fra en av de andre byene. Det er nemlig stier mellom disse 5 byene, som er en del av en nasjonalpark og står på Unescos liste.
Fra stien mellom Monterosso og Varnazza.
Husbonden og undertegnede tok noen av turene, og kunne konstatere at god mat kombinert med 35c og høy stigning (mye trapper) ikke var verdens beste kombinasjon. Vi kom oss nå likevel igjennom og vil anbefale turen til andre dersom man har muligheten. Vi gikk i sandaler, men ville nok heller anbefale joggesko for denne turen. Det var forøvrig heller ingen av de andre som hadde vann og badehåndkler i badebag, men i ryggsekk, så vi så nok ut som noen skikkelige tur-amatører.
Vernazza, sett fra turstien. 
Vi hadde vår base i den første byen, Monterosso al Mare, hvor det er bilvei helt inn. Dette er den største byen, mest liv og de beste strendene. - Vi satt med en følelse av, noe vi også fikk bekreftet av lokalbefolkningen, at finanskrisen kunne merkes. Det var langt trangere på de offentlige strendene enn normalt, og mindre kø på restaurantene enn for bare et par år siden. Selv i Piemonte som er et rikt område i Italia opplevde man nå permitteringer og mindre penger blant folk. Flott for oss som slapp trengsel, men absolutt et tankekors over hvilke konsekvenser dette har for de berørte.
Fra hotellet vårt hadde vi utsikt til alle de andre byene. 
Antibes 
Så fort vi krysset grensen til Frankrike ble alt plutselig 20% dyrere, travlere og mer folksomt. På stranden hvor vi lå som sild i tønne, opplevde vi at bordet vårt ble stjålet mens vi spiste lunsj, og fikk egentlig nok etter noen timer. Nå skal det sies at ingen av oss er strandmennesker i den forstand, hvor vi gjennom hele ferien kun hadde en hel dag på stranden. Formiddagene ble som regel benyttet til ekskursjoner, hvorpå strand og bading ble en ettermiddagsaktivitet når solen ikke lenger sto på sitt høyeste og var på det varmeste.
Fra markedet i gamlebyen i Antibes. 
Vi bodde i den nye delen av Antibes, Juan les Pins. Her er de beste strendene, litt mer liv og røre - spesielt om kvelden, men kanskje ikke like koselig som i gamlebyen. Vi opplevde dog at vi traff på svært få nordmenn i den nye delen, noe vi derimot gjorde til gjengs i den gamle delen av byen. Mye folk er det over alt!
St Paul de Vence
Vi tok turen innom St. Paul de Vence som ligger ca 40 min med bil unna Antibes. Byen ligger på en topp, hvor du parkerer utenfor, da veiene er altfor smale til noe annet enn gående. Den er koselig med mange utøvende kunstnere og ditto utstillinger. (Chagal skal være gravlagt her.)  Det er med andre ord gode muligheter for å få med seg litt kunst hjem herfra. Jeg endte opp med en dachs laget i keramikk..
Ikke en eneste garn- eller stoffbutikk var å oppdrive i Antibes
Litt shopping ble det likevel
Litt motløs måtte jeg innse at det ikke var mulig å oppdrive noe som kunne minne om en garn- eller stoffforretning i hele Antibes. Iherdig leting i trange smug og Googling var til liten nytte. Jeg skjønte jo også fort at strikking på offentlige steder ikke var helt vanlig i denne delen av verdenen, men overså glatt nysgjerrige blikk når jeg dro frem ferie-strikketøyet. Må man så må man..
Ikke nye sko eller veske, men nye støvletter.
Men så var det de berømte skoene da. Jeg hadde glemt at de sørpå ofte ligger en sesong foran oss her nordpå. Det jeg hadde sett i butikkene i Roma i fjor høst er nemlig veldig likt det som blir høstens farger her hjemme denne høsten. De burgunderrøde skoene skjønte jeg dermed kjapt at jeg kunne glemme.. Nye støvletter kunne jeg derimot fornøyd pakke ned i kofferten. Litt utenfor sesong, men man vet jo aldri hvor fort høsten kommer. Ingen ny veske ble det heller, men det gjorde jo ingenting når de nye støvlettene matchet den gamle.
Snart på veien igjen, tilbake til Italia. 
På gjensyn
Jeg sier alltid på gjensyn når jeg har vært i Italia, da dette er en forelskelse som ikke ser ut til å gå over med det første. Jeg vet derfor at det bare er et tidsspørsmål før vi reiser tilbake. Men neste gang; da er jeg utstyrt med parlør...

Reisefakta:
Transport: reiste med SAS til Nice
Flybilletter: ca 1 700 NOK t/r per person (kan sikkert gjøres billigere)
Leiebil: Hertz. 11 dager med fri km, utvidet forsikring og 2 sjåfører ca kr 8 000
Bodde på: Vila Tiboldi i Canale (Vingården). De andre hotellene var ikke så spesielle at de nødvendigvis vil være førstevalg ved senere besøk, nevner dem derfor ikke her.
Chinqe terre: da byene ligger i en nasjonalpark må man betale en liten avgift for å gå mellom byene. Vi kjøpte dagspass, som i tillegg ga oss ubegrenset bruk av tog mellom byene i en dag. NB. billetten går ut ved midnatt uansett når den er kjøpt på dagen. Det er dessverre ikke mulig å gå mellom alle byene nå, da deler av stien raste ut i fjor.  

7 kommentarer:

  1. Takk for turen.
    For en flott feie dere har hatt i Italia og Frankrike. Du forteller også så fint, så det er så interessant å lese og se bilder, fra steder dere har vært på.
    Min søster og svoger var også på noen av de samme stedene som dere har vært. Han har bodd årevis i Italia, så det er hans favoritt. Mens jeg og søsteren minnes koselige familieturer på den franske rivieraen da vi var yngre. Men som du sier, det var mye dyrerere i Frankrike. Og de endte opp men å betale over tusen kr for noen strandstoler.
    Så morsomt at du ikke fikk kjøpt den fargen du aller mest hadde lyst på....he he du får heller kjøpe den her hjemme, da, Helle.
    Og det stoffet, wow, såååå lekkert. Og støvelettene også. Fargen og fasongen var veldig lik mine, som har overvintret flere år i skapet. Mulig jeg å ta de frem i år, da.......
    Gleder meg allerede til neste innlegg herfra :)
    God helg.

    SvarSlett
  2. Ja, jeg vil også sige tak for turen, Helle - det ser fuldstændig vidunderligt ud :-) Jeg har engang besluttet mig for at gå turen mellem de 5 små byer, men ved ikke om det bliver ved tanken - jeg er jo mere til nordlige himmelstrøg ;-)

    Intet kan stoppe en strikker - kommer trangen over en, så må den udløses - du bidrager i den grad til lokal-koloritten med din insisteren ;-)

    Jeg er ikke sikker på, at jeg kunne bevare tålmodigheden overfor stramtandede italienske damer, der ville presse mig til at købe andre farver end jeg selv syntes - men morer mig i den grad over den historie og kan se det for mig - du må helt sikkert lære et par gloser mere, så du kan give igen og sige fra ;-)

    SvarSlett
  3. Tak for den fine gennemgang af din ferie. Sikke nogle skønne steder du har været. Så gør det ikke så meget, at der er få, eller slet ingen garnbutikker, når man i stedet får vidunderligt vejr, god mad og vin og gode udflugter.
    Lidt fik du da med hjem, og fine ting er det. Støvlerne er super flotte og stoffet er helt perfekt dertil.

    SvarSlett
  4. For en flott tur!

    Jeg var i Cinque Terre et par år siden. Det er nydelig der. Noen uker etter ble det flom og jeg så de utroligste bilder fra et par av byene, hvor de små bratte gatene ned mot sjøen var som elver. Vannet fosset fram og steg opp et par etasjer på bygningene. Du så kanskje spor av dette? Det må ha blitt store skader.

    SvarSlett
  5. Skønne billeder. Farverne på husene i byen er meget smukke og passer næsten til det skønne valentino stof. Det lyder som en fantastisk tur.

    Lækre støvler . Og godt at shopping genet stadig virker selv om der ikke er garn- og stofbutikker i nærheden :-)

    SvarSlett
  6. Koselig ferie du har hatt! Er enig med deg i flere av synspunktene: Italia kan være vrien, ikke helt lett å finne flotte små butikker og restauranter.. Antibes er varmt og MYE turisme, der bruker vi heller badeland på østsida av byen. Og St.Paul er absolutt den byen æ vil være pensjonist i!!! Ble helt bergtatt første gang æ va der.. Æ synes no det e koselig å se at du strikke på ferie, man må jo holde fingrene varme ;o)
    Ha fine dager, Helle!
    Klem

    SvarSlett
  7. Høres ut som dere har hatt en fantastisk ferie! Vi drømmer om å ta den samme turen om ikke så lenge.
    Koselig å lese om hvordan dere har hatt det :)

    Herlig garn, flotte stoffer og lekre støvletter. koselig å ha med seg noen skatter hjem fra ferien.

    SvarSlett

Takk for at du kom innom bloggen. Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.