10. mars 2013

Fra down-top til top-down igjen

Modellen heter «Cropped cardigan», og har stått på ønskelisten en stund. Utfordringen lå egentlig i å finne det rette garnet å strikke den i, - en kjent utfordring en strikker fort kan møte på når lageret av "godsaker" er både stort og uoversiktlig. Nå så imidlertid noe av garnet jeg hadde med hjem fra München ut til å være løsning på den gåten, og dermed var det bare å sette i gang.
Cropped cardigan fra blue sky alpacas


Det vil si, det er jo aldri bare å sette i gang! På bildet syntes jeg at det så ut som om modellen virket lit bulkete på toppen, hvor jeg tolket det til at den burde vært strikket med færre masker ved raglanfellingen på toppen. For å toppe det så var dette en top-down oppskrift som jeg ikke hadde vært borte i før. Løsningen ble å snu oppskriften, dvs. strikke den fra slutten og regne meg bak(opp)over.
Enkel når man først finner feilen. 
Jeg tipper at det er en del som allerede har gjettet at dette ikke uten videre var en veldig god ide. I utgangspunktet burde jeg ha strikket en bedre prøvelapp for å sikre strikkefastheten. Garnet er tvinnet på en spesiell måte som gjør at det er mer enn normalt elastisk. Dette gjør at det virker som det er godt hold i strikketøyet, samtidig som det trekker seg litt mer sammen enn jeg hadde forutsett. Første utkast ble trangt. – Altfor trangt! I og med at dette var det 3.dje strikketøyet jeg har liggende i stuen satt det langt inne å finne frem et nytt og 4.de strikketøy. Det stakk også litt når Designerspiren kommenterte ganske tørt at med så tykke pinner burde det være håp for at selv jeg fullførte prosjektet. (Den.. ungdommen).
Et deilig pusterom med skiturer og fint vær. 
Nå ja, hun hadde et poeng. Opprekk er jeg godt kjent med og strikkeprosjektet hadde vært relativt raskt strikket, så det var bare å begynne på nytt. Husbonden og jeg hadde noen dager på fjellet sammen i begynnelsen av uken, hvor det mellom skiturer og litt jobbing, også ble tid til litt strikking. Så raskt gikk det faktisk at jeg ble litt engstelig for at jeg skulle slippe opp for strikketøy mens vi var på hytta. Jeg kom faktisk så langt at jeg begynte å lete etter strikkbutikker i Hemsedal, for å safe i tilfelle jeg skulle bli ferdig, noe som viste seg å ikke være helt enkelt. Den største butikken, strikkeglede hadde nemlig kun åpent 2 timer 3 dager i uken. Og selvfølgelig ingen av de dagene jeg var der. Et lite husflidsutsalg hadde kun noen få garnnøster, før jeg ble videresendt til Elle Melle, som hadde et greit utvalg av garn, suvenirer og påskepynt. Likevel kom jeg ut av butikken med kun påskepynt, tro det den som kan!
Fra Elle Melle, ikke garn men Påskepynt...
Under arbeidet med raglanfellingen ble det klart at noe måtte være feil. Uansett hvor mye jeg telte, dobbeltsjekket mønster og telte masker igjen så fikk jeg det ikke til å stemme. Om det ikke hadde vært for den veldig lange bilturen hjem fra fjellet hadde jeg gitt opp hele strikketøyet der og da. Løsningen ble et 2.dre opprekk hvor jeg denne gangen gjorde det jeg burde ha gjort med en gang: startet på toppen. Det var nemlig da jeg oppdaget feilen i mønsteret!

Jeg vurderte også å lage knappestolpen bredere, men syntes ikke at det fungerte. 
Liten trøst kanskje, men etter å ha oppdaget hvor feilen lå så var det meste plankekjøring etter det. Modellen hadde ikke lagt opp til lukking med en knappestolpe, men at den skulle være åpen. Jeg satset likevel på at den var stor nok til at jeg skulle kunne kneppe den igjen ved behov, og strikket inn knapphull etter hvert. Jeg hadde egentlig planlagt å ha den litt lenger, men fant ut at jeg kun hadde kjøpt med 7 og ikke 8 knapper fra München, og dermed ble jakken/ boleroen så lang som den ble. Å rekke opp en 3.dje gang for å justere knapphullene var ikke et tema.
Fargen passer godt til kjolen fra i fjor høst
Resultatet
Cropped betyr beskåret, noe som kan stemme med modellen. Den er nemlig best beskrevet som en beskåret kardigan, eller som en bolero, hvor jeg nok må innrømme at jeg nok egentlig hadde foretrukket at den var mer lignende en vanlig topp. Men som tidligere sagt, et 3.dje opprekk er stadig ikke et tema, men jeg vurderer om jeg likevel skal strikke den litt lenger, hvor jeg dropper den øverste knappen som kompromiss. Jeg håper den likevel blir brukt utover vår/sommeren da garnet er deilig og mykt, i tillegg til at jeg synes fargen er lekker.
Pause i hverdagen, på ski i Hemsedal.  
La oss være feiltastiske....
Døgnet har ikke mange nok timer, for dagene strekker ikke til alt som skal, burde eller ha lyst til i disse dager. Nå synes jeg det høres bedre ut at det er dagene som ikke strekker til, enn at det er jeg som ikke gjør det.. Et stort arrangement medfører lange og travle dager på jobb, som betyr liten egentid, null bloggtid og lite kreativitetet. Det gir heller ingen ekstra energi å ha en syk slektning som man har konstant dårlig samvittighet for at man ikke har mer tid eller ork til å stille opp mer for. Alt handler til syvende sist om prioriteringer, hvor det kan være tøft å bli konfrontert med egne tilkortkommenheter.
Inspirerende lesing, som gir rom for ettertanke. 
Stor inspirasjon fant jeg da i Katrine Aspaas bok: Raushetens tid, fra misunnelse til beundring. Aspaas var tidligere økonomijournalist som ble lei av å alltid lete etter det negative og kritisere. Hun ønsket noe mer, og oppdaget at vi kan være på vei inn i en ny tid. For hør nå: unge i dag har for lengst oppdaget at datamaskiner utkonkurrerer dem på flere områder innen logisk tenkning, som vi vanligvis ville målt med høy IQ. Datamaskinene kommer imidlertid til kort når det gjelder EQ. Eller sagt på en annen måte; bruk av den høyre delen av hjernen. Den kreative delen, den som vurderer farger, form, lys, lukter, inntrykk og sammenhenger på en helt annen måte enn den venstre og logiske delen av hjernen.


«Sårbarhet er fødested for innovasjon, kreativitet og forandring. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot.» 
Brené Brown

Aspaas presenterer begrepet Feiltastisk (flawsome) i boken, en kombinasjon av ordenen feil (flaw) og fantastisk (awsome). En erkjennelse av å være et feilbarlig menneske. Det å tørre å gjøre og eie sine feil, være feiltastisk, som åpner for at man kan leve mer et helhjertet liv. Det gjør det også lettere å forsone seg med det man opplever som egne tilkortkommetheter.

«Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten.» 
Katrine Aspaas

Jeg håper Aspaas får rett. Boken anbefales i alle fall på det varmeste, og jeg deler den mer enn gjerne som inspirasjon med bloggens lesere.


Faktaboks
Design: Cropped cardigan fra Blue skys alpacas
Materialer: Alta Moda Cahsmere
Fra lager: nei
Forbruk: 300 g/270m
Tilbehør: 7 knapper
Farge: Vinrød 025
Strikkefashet: 14 m og 20 omg på p 7 = 10 cm
Kjøpt hos: Oberpollinger i München
Størrelse: S/36