3. februar 2013

Med små marginer

Utgangspunktet for kjolen var at det opprinnelig skulle bli et skjørt. Hørtes kjent ut? Ikke så rart da en stor del av de prosjektene jeg planlegger har en egen evne til å ende opp som noe annet enn det de først ble planlagt som. Det skaper ikke minst en del utfordringer, da materialene har en lei tendens til å knapt strekke til når planene endres underveis. Dette prosjektet var intet unntak, da marginene ikke var på min side denne gangen.
Skjørtet som ble til silkekjole.
Stoffet ble innkjøpt i fjor sommer når Lillestrøm Sysenter hadde salg på alle varer i butikken, i forbindelse med ombygging og utvidelsen av butikklokalene deres. Stoffet, en thai-silke, ble innkjøpt ene og alene fordi jeg syntes fargen var nydelig. Kanskje ikke så lett å se på bildene, som absolutt ikke yter stoffet rettferdighet, men fargen kan best beskrives som blå-turkis. For etter å ha sydd og arbeidet i brunt i hele romjulen, var det godt å finne frem til noe annet spennende i lageret som fikk det til å krible i fingrene, som denne silken. 
Fargen er mer turkis enn det som bildet kan gi inntrykk av. 
I utgangspunktet hadde jeg kjøpt inn nok av stoffet til å lage et skjørt med mye vidde, eller til en smal kjole. Utfordringen var at når jeg begynte å arbeide med stoffet så fikk jeg lyst til å sy en kjole med mye vidde i skjørtet. Det var lettere sagt enn gjort med et stykke stoff på knappe 1,3 x 1,2 m. En tur til Lillestrøm Sysenter gjorde det klart at det var flere enn meg som hadde sikret seg en bit av akkurat dette stoffet, for det fantes ikke så mye som en cm igjen av det.
Innsydde legg gir en god overgang fra den smale toppen til vidden i skjørtet . 
Tilbake i syrommet bestemte jeg meg likevel for å fortsette videre med kjoleideen, slik jeg hadde sett den for meg. Neste utfordring var at jeg ikke hadde noe mønster. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg sjelden har klippet så mye på frihånd, med bare kritt og linjal, som jeg har gjort denne gangen. Til tross for mangel på mønster, så var det likevel ikke det som ble den største utfordringen. Akkurat det var det knapphet på materialene som sto for.
Et smalt for ble løsningen for å lage "ballong-effekt" i skjørtet. 
I og med at jeg hadde bestemt meg for å lage et skjørt med mye vidde måtte jeg velge et snitt som ville gi det inntrykket, selv om vidden langt fra var så stor som jeg hadde ønsket. Foret i skjørtet ble laget så smalt som jeg kunne, uten å gå på bekostning av bevegelighet. Dette gjorde at når jeg rynket skjørtet nederst som jeg hadde skråklippet forsiktig, ble det likevel en liten ballongeffekt i skjørtet. I tillegg la jeg til legg øverst på skjørtet ved linningen, som jeg sydde ned litt lenger bak enn foran, av hensyn til passformen. Dette gjorde også at overgangen fra skjørtet til den smale toppen harmonerte.
Halsen ga en del utfordringer før den satt slik jeg hadde sett det for meg.
Overdelen ble tilpasset og sydd i flere omganger, da den viste seg å være den delen som krevde mest tilpasning. Jeg hadde blant annet bestemt meg for å lage en båthals, samtidig som jeg ikke hadde en klar formening om hvor vid jeg ville ha den før jeg klippet den til. Jeg endte derfor til slutt opp med å gjøre den en god del videre enn jeg hadde regnet med når jeg klippet den, så det ble flere omganger med symaskinen før jeg endelig kunne si meg fornøyd med den.
Silkekjolen venter nå bare på en anledning . 

Resultatet
Det skal ikke stikkes under en stol at jeg hadde foretrukket å ha hatt mer av kjolestoffet til disposisjon, og tror at jeg hadde vært mer fornøyd om jeg hadde fått tak i den halvmeteren jeg manglet. Samtidig så opplever jeg at uttrykket eller snittet; enkelt å elegant, ble som jeg hadde håpet på. Den største utfordringen blir nå å finne en passende anledning til å ta den i bruk på.

Nydelig kasjmirgarn fra Italia, kan duge som et veldig godt tidsfordriv ved daglig pendling. 

Pendling og kjerringer
En av de få fordelene man har ved å pendle, vel og merke dersom man er av de heldige som får sitteplass, er at man får tid til å lese eller strikke uten å ha dårlig samvittighet for at man egentlig burde gjort noe annet istedet. Kasjmirgarnet innkjøpt i Roma har kommet på pinnene, dog ikke helt uten utfordringer. For jeg oppdaget at når jeg strikker med bambuspinner fremfor metallpinner så endres strikkefastheten. Noe som medfører en velkjent, men veldig kjedelig omstrikk. Fargen og kvaliteten på garnet er heldigvis fortsatt en god nok motivasjon til å ikke legge det vekk helt enda.
God og underholdende lesning fra Helene Uri. 
Når armene trenger hvile, eller når man er så heldig å få midtsetet mellom 2 menn, er en bok et enklere alternativ som tidsfordriv på toget. Helene Uris "Kjerringer" er som vanlig godt skrevet, morsom og nesten garantert med en overraskende avslutning.. Det var nesten så jeg holdt på å havne i "togstallen" i forrige uke da jeg ikke hadde fått med meg at vi hadde kommet til endestasjonen. En konduktør fikk heldigvis øye på- og varslet meg om at jeg burde komme meg av toget asap... Og sånn går nå dagene.
Man bør passe på å "leke" når man først har muligheten, - det gir energi. (Fra tegnekurset.)  
Faktaboks
Design: eget
Materialer: thai-silke og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: 1,3 m silke og 1 m forstoff
Tilbehør: 1 usynlig glidelås, 55 cm
Farge: blå-turkis silke og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm Sysenter
Størrelse: 36