17. februar 2013

Det enkle er ofte det beste

Det er i alle fall det reklamen hevder, og jeg må innrømme at det er de enkle og praktiske tingene som blir favoritter i hverdagen. Planen for helgen var å sy en helt enkel topp i et silkestoff jeg hadde kjøpt i romjulen. Formening om om hvordan jeg skulle sy toppen hadde jeg nemlig ikke klart for meg før nå. Forhistorien er at jeg hadde gått og "siklet" på dette broderte silkestoffet i lengre tid, men klart holde fingrene fatet helt til jeg fikk 20 % rabatt på stoffet. Da var all motstand, til tross for stiv pris, blåst bort.
Silketopp og ullskjørt, i petrol/ sjøgrønt. 
Som nevnt i forrige innlegg har jeg trædd overlock- og symaskin for å sy med pertol, eller sjøgrønt som noen vil kalle det. Jeg føler litt på at jeg kan ha villedet en del lesere i forrige innlegg med fargen, da farge-gjengivelsen på bildene er for å si det pent unøyaktig. Jeg har heller aldri arbeidet med stoffer som til de grader skifter farge etter hvilket lys man ser det i. Kåpen fra forrige innlegg varierer fra blå på bilder, til pertol/sjøgrønn (i lampelys) til helt grønn avhenigig av hvilket lys jeg ser den i.
Vanskelig å finne tilbehør i den samme fargen . Usynlig glidelås er heldigvis et godt alternativ. 
Uansett hva man måtte kalle barnet så har jeg lagt opp til en liten produksjon i denne fargen, ut fra ren bekvemmelighet. Etter litt fundering hadde jeg som sagt kommet frem den modellen jeg ønsket for toppen, hvor valget falt på en helt enkel og klassisk modell, med båthals. Valgmulighetene var begrensede, da jeg kun hadde kjøpt 50 cm av herligheten. For selv med 20 % var dette ingen billig utskeielse.
Foret ble først klippet i beige, før jeg oppdaget at de gylne broderiene var vrangen. 
Den neste overraskelsen var at den siden jeg hadde antatt var retten viste seg å være vrangen. På vrangen var blomstene brodert i ulike farger, blant annet gyllent, mens det på rettsiden var broderi i en og samme farge, en mørkere petrol/sjøgrønn. Løse tråder på vrangen gjorde det umulig å velge vrangsiden som rettside, noe som gjorde toppen mindre "morsom" enn det jeg hadde regnet med.
Vrange og rettside. Ikke helt hva jeg hadde sett for meg.
Modellen som ble valgt var den samme overdelen jeg brukte i den blå/turkise silkekjolen. Med ton- i ton broderier ble dette litt i tammeste laget, noe som gjorde at jeg  prøvde meg litt frem og tilbake med ulike måter å gjøre den litt mer interessant på. Til slutt endte jeg på en krave som løsning på denne utfordringen.
Kraven hjalp til med å holde båthalsen på plass. 
Den neste utfordringen var da at jeg ikke hadde nok stoff til å få kraven til å strekke til rundt hele åpningen, da denne var klippet vid for å få til en båthals. Løsningen ble å sy kraven kun på forstykket. Den stive kraven hjalp også til med å holde halsskjæringen på plass, så sånn sett så kraven ut til å være en god løsning både på et praktisk- og et estetisk problem.
Broderiene i stoffet var ikke venn med verken overlock- eller symaskinen, 
Etter å ha sydd toppen så syntes jeg det absolutt manglet noe. Hva kunne det nå være? Tanken var å bruke toppen til et enkelt sort skjørt, men jeg syntes det ble litt hardt. Heldigvis hadde jeg ved en tilfeldighet (håper ingen trodde på det) også fått med meg litt tynt ullstoff i nesten samme farge når jeg bunkret opp et allerede velfylt lager i romjulen. Og vips så ble et helt enkelt blyantskjørt utpekt som det naturlige "tilbehør" til toppen.
Helt enkelt bak. Ingen krave, kun en liten splitt i skjørtet pga . dets smale fasong. 
Jeg skulle ønske jeg kunne si at sømmen av skjørtet var ren plankekjøring, men den gang ei. Jeg hadde valgt meg ut et nytt mønster som virket greit nok, uten å sjekke at mønsterstørrelsene først begynte på str 38. Dette var et Miss petit mønster, som pleier å være midt i blinken fordi de er laget spesielt med tanke på oss som ikke ruver i høyden. At det skulle begynne på en størrelse større en min vanlige størrelse oppdaget jeg først når jeg hadde sydd skjørtet sammen og lurte på hva som hadde skjedd.
Helt enkelt ullskjørt, sydd i en blyantmodell.
Før jul hadde jeg nemlig en drøy uke med feber, hoste, hals- og bihulebetennelse, noe som resulterte i tap av matlyst og påfølgende vekttap som jeg ikke har helt fått skikkelig justert for ennå. Men at det skulle ha gitt så store konsekvenser nektet jeg å tro. Når feilen ble oppdaget var det ingen annen løsning enn å sprette opp og justere. Justere gjorde jeg så grundig på foret, at når de savnede kiloene bestemmer seg for å komme hjem igjen vil det blyantsmale skjørtet bli hengende til pynt i klesskapet.
Kun en liten splitt bak, for å kunne sikre bevegelse, ellers er det ikke modellen for de store stegene. 
Den smale og klassiske modellen ble valgt ut både fordi jeg ville at den skulle passe til silketoppen, men også til strikkeprosjekter jeg har i tankene i nettopp disse fargene. Det pågående strikkeprosjektet tegner dessverre til å bli et evighetsprosjekt, da det både strikkes på tynne pinner og velges bort til fordel for lesestoff på toget om morgenen.
Linningen lukkes med en hempe, da jeg ikke hadde en passende knapp. 
Både toppen og skjørtet ble foret med et grått forstoff, da både petrol- og/eller sjøgrøntfarget forstoff tilhører sjeldenhetene. Mulig vi kan få tak i det i NY? Designerspiren og jeg har startet nedtelling til jenteturen i mai, og innkjøpslisten krever snart 2 kofferter per person.... Var det noen som sa noe om å spare, og shoppingstopp...?
Mulig neste prosjekt. Det "blå" garnet er egentlig mye mer grønt, men farge-gjengivelsen er ikke optimal. 
Resultatet
Jeg får si meg fornøyd, selv om skjørtet tegner til å kunne få en litt kortere levetid enn det jeg hadde tenkt. Jeg er dog spent på hvordan fargen arter seg i dagslys, (petrol, blå eller grønn), men regner med at i alle fall toppen er et plagg som i hovedsak kommer til å bli brukt om kvelden, og da er den veldig fin.
Å bli fotografert kan være litt av en øvelse. 
Fotograferingen
Det er ingen liten øvelse å skulle bli fotografert til "ære" for bloggen: "Hold inn magen", "ikke hold armene sånn", "nei da ser du tykk ut", "nei ikke sånn, da ser det ut som du har muskler!" (som om jeg ligner på Bjørgen..). Jeg har hørt at damer over 40 er de verste modellene da de er så kritiske.
Prøv å kombinere det sammen med en 19 år gammel fotograf! Om det ser ut som om jeg holder pusten stemmer det sikkert. Husbonden så på sport og var rimelig uberørt av hele seansen, men ymtet frempå om en mulig utvidelse av arbeidsbord. Til Påske? Vi krysser fingrene. God vinterferieuke til de av dere som har det.:)

Faktaboks
Design silketopp: eget
Design skjørt: Burda 7161
Materialer silketopp: brodert 100 % silke og forstoff
Materialer skjørt: 100 % ull og forstoff
Fra lager: ja
Forbruk: topp 0,5 m silke, skjørt 0,6 m ullstoff og tilsammen 1 m forstoff
Farge: Petrol/ sjøgrønn og grått forstoff
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: 2 usynlige glidelåser 25 cm, viseline
Størrelse: 36