Blir dette årets ullbukse?

En rask gjennomgang av hva jeg har laget de siste årene, avslører at jeg i gjennomsnitt har sydd 1 bukse i året. Det kan selvfølgelig ha flere årsaker; som at jeg trives best i skjørt eller kjoler, det er mye morsommere å sy kjoler, eller at det simpelthen er et plagg som krever mye tilpasning og kan være litt krevende å lage. Når man i tillegg også begrenser seg til å kun lage 1 bukse i året blir man heller aldri noen ekspert på akkurat dette.

Ullbuksen for 2013?

Det ergerligste er egentlig at man glemmer hvordan man gjør ting fra gang til gang, som for eksempel å lage gylf i en bukse. Fremgangsmåten var som visket ut av hukommelsen, og en dressbukse ble nøye studert for å finne ut av hvilken rekkefølge man syr de ulike delene sammen. Jeg ser at jeg klippet innbretten til gylfen litt høyere opp en det som kanskje hadde vært en penere løsning, å gjøre den litt lenger. Nå snakker vi kun om 1 cm eller i høyden 1,5 cm, men det er de små detaljene som kan være med på å løfte et plagg. Nå klippet jeg buksen før jeg hentet dressbuksen for studier av gylf, så da ble følgelig resultatet der etter.

Å sy gylf i en bukse fordrer at man husker hvilken rekkefølge man gjør ting i.  

Stoffet som jeg oppfattet som stødig i butikken, viste seg å ikke leve opp til den forvenningen når jeg begynte å arbeide med det. Det ble klart allerede under første prøving at det ville vide seg ut og miste fasongen rimelig raskt ved bruk. Til å begynne med resulterte det i en del ekstra inntagninger i lårene for at de ikke skulle bli altfor vide. For å få bukt med utvidelsen av stoffet, som tilsynelatende aldri tok slutt, valgte jeg å fore buksen. Å fore ullbukser er ikke uvanlig, da mange sliter med at ull klør. Selv har jeg aldri vært plaget med at det klør, men foret hjelper også til med å holde fasongen i buksene.

Å fore bukser til knærne hjelpe til å holde fasongen på plass i tillegg til at det hjelper mot kløe. 

Jeg vurderte å lage lommer foran på buksen, men forkastet dette da jeg husket at jeg ofte ender opp med å måtte justere linningen ned foran for å få bukt med rynker foran på buksen. Noe jeg også gjorde denne gangen. Jeg kunne selvfølgelig ha laget lommer etter at jeg hadde fått tilpasset linningen, men det ville krevd mye ekstraarbeid. Jeg valgte derfor å lage 2 lommer bak på buksen og lot det være med det. Jeg syntes at jeg hadde "knotet" nok med denne buksen for å få den til å sitte pent, om jeg ikke skulle gjøre det enda vanskeligere for meg selv.

Passepoilerte lommer bak på buksen som eneste detalj. 

Resultatet
Litt i tvil om hva jeg skal si. Det er et faktum at jeg har plundret en del, og at det er et par små detaljer som jeg ikke er helt fornøyd med. På den annen side så er buksen veldig behagelig å ha på seg og den har allerede blitt brukt ved flere anledninger. Jeg ser at den til tross for foret ikke holder fasongen så godt som jeg hadde håpet, men når jeg ser på stoffets veving var det rimelig å anta at det ville utvide seg ved bruk. Jeg hadde med andre ord ikke vært observant nok når jeg valgte stoff til buksen.

Til tross for skjønnhetsfeil er den allerede godt brukt. 

Mer Marius på pinnene
Jeg synes jeg ser Marius-gensere over alt om dagen, på både store, små og til og med på et par 4-beinte. Når designerspiren tydelig tilkjennegav at hun hadde funnet sin modell i Marius strikkeboken, og det fantes garn til den i det innholdsrike lageret i akkurat hennes farger, vel da lot jeg meg overtale til å gyve løs på mønsteret en gang til. Ikke at jeg var så vanskelig å overtale, for mønsteret er enkelt å strikke, og selv om designerspiren er mer enn kapabel med strikkepinnene selv var det hyggelig å skulle strikke noe til henne igjen. Det er mange år siden sist hun ville ha noe hjemmestrikket fra denne kanten. Og som mor faller jeg selvfølgelig for følelsen av å bli trengt.

Marius-genser, også denne i utradisjonelle farger. 

Trening i 2013

Jeg har endelig fått noen svar på min vonde rygg, som er både gode og ikke så gode nyheter. De gode er at jeg endelig kan begynne å trene Yoga igjen. I den anledning må jeg si at den største gleden over det var at jeg hadde savnet å trene, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville si for et par år siden. Så hvem kan påstå at det å ha et mål om at "det skal bli skikkelig morsomt å trene" ikke har noe for seg? En del annen trening må jeg droppe, men er heldigvis utstyrt med en "trenings-gal" fysioterapeut som garantert vil finne noen nye og morsomme treningsformer for meg. Det viktigste nå blir å lære å leve med ryggen på best mulig måte og forebygge, og da er det viktig å fokusere på det positive. Og til det har jeg som kjent veldig god hjelp.  

Det gjelder å ha riktig utstyr, som f.eks. gode og inspirerende joggesko. 

Faktaboks

Design: basert på Burda 7286. Dette mønsteret har ikke gylf. 

Materialer: 80 % ull, 20 % andre fibre

Fra lager: ja

Forbruk: 1,1 m ullstoff, 50 cm forstoff

Tilbehør: glidelås 10 cm, 1 knapp, vliselin til linning

Farge: brun 

Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter

Størrelse: 36