25. august 2012

Maggie, den andre

"Den andre" henviser til at det er en annen modell som også heter Maggie fra Kim Hargreaves, som har vært på pinnene mine denne gangen. Modellen kommer fra heftet Vintage knits og var en av grunnen til at jeg kjøpte mønsterheftet. Den skulle egentlig vært strikket i Kidsilk Haze, men etter å ha strikket 2 modeller i sommer med denne kvaliteten hadde jeg lyst til å prøve noe annet. Dessuten så fristet Linnea garnet fra Karen Noe noe helt fryktelig, og strikkefastheten var så godt som identisk.
Maggie, fra Vintage knits.
Som alltid er oppskriftene til Kim Hargreaves gode å arbeide etter, de er gjennomarbeidet og detaljerte i tillegg til at modellene er gode. Det vil si, de er som regel både feminine og en smule kroppsnære, noe som appellerer til undertegnede. De eneste endringene jeg har gjort fra modellen er å strikke en "rullekant" istedet for vrangbord i halsen. I tillegg strikket jeg ermene ca 1 1/2 cm lengre. Sånn sett har denne modellen vært rene plankekjøringen i mangel på utfordringer, og feilstrikk. Den eneste omstrikken kom som en følge av at jeg ikke var fornøyd med hvordan jeg hadde strikket en vrangbordkant.
I følge modellen skulle den lukkes med sløyfebånd. Jeg syntes en hempe og knapp fungerte like godt. 
Det var også da jeg gjorde oppdagelsen over at garnet ble mykere og behageligere etter å ha blitt rekket opp, noe som ikke er vanlig. Det gjorde også at jeg ikke mistet troen på garnet underveis. For selv om garnet har 3 tråder lin og en tråd bomull, merker man godt stivheten i linen når man strikker. Jeg var derfor ikke helt begeistret for hvordan strikketøyet så ut før vask, men kunne umiddelbart etter vask se at den hadde rettet seg ut og virket mykere og behageligere. Jeg syntes garnet var dyrt i innkjøp, men med 260 m per 100 g er det veldig drøyt i bruk. Det eneste jeg kan ha å utsi på garnet er at det virker som om det har litt lite hold.
Modellen er helt enkel,  hvor det er garnet som er prikken over i-en. 
Resultatet
Når det gjelder resultatet så er jeg fornøyd, men det er et men. Modellen er kort, noe jeg egentlig burde ha sett ut fra bildet og følgelig strikket den 5 cm lengre. Nå er den såpass kort at det er vanskelig å ikke få en glippe mellom skjørt og genser. Det andre men-et er lengden på halssplitten. Det er mulig den ville holdt seg mer samlet i en annen kvalitet, noe jeg egentlig tviler på.
Sammen med skinnskjørtet fungerer den greit (på dukken).
Halssplitten kunne med fordel ha vært 2-3 cm kortere. Hadde det ikke vært for at det er felt en maske i midten hadde jeg sydd den sammen noen cm. Skjønner nå hvorfor modellen på bildet hadde kastet BH-en, men det er pt ikke et alternativ for undertegnede. Jeg må med andre ord bruke en topp under for å ikke vekke altfor mye oppsikt på jobben, både med hensyn til utringning og lengde.
Og sånn ser den ut på originalen. Skoene er lånt av designerspiren for anledningen. 
Veien videre
Tusen takk for de mange gode ord som ble lagt igjen på bloggen i forrige innlegg. De har både varmet, trøstet og inspirert. For jeg må innrømme at det koster å hente frem engasjement og godt humør, når man egentlig mer enn noe annet er skuffet og lei. Det å lete på nye steder tar mye energi, og føles som en evighet, når man står midt oppe i det. Ryggvondt gjør selvfølgelig ikke situasjonen bedre, men her kan jeg heller ikke gjøre så mye annet enn å smøre meg med tålmodighet mens jeg venter på svar fra prøver, og gjøre det beste ut av situasjonen enn så lenge.
Tid på syrommet er uvurderlig.  
Og nettopp for å gjøre det beste ut av situasjonen blir de små og gode øyeblikkene i hverdagen betraktet som små skatter av påfyll av energi. Som når jeg finner det siste nummeret av Burda i bladhyllene på Narvesen og samtidig har tid til å unne meg byens beste Smoothie (fordi jeg ikke rakk toget), eller at jeg oppdager at Sømsenteret har 20% salg på alt Rowan-garn, eller at drivhuset er stappfullt av "verdens beste" tomater klare til innhøsting, eller når en liten glad, myk og varm hund kryper opp i fanget mitt, eller gleden over å dele et godt måltid med de man er glad i, eller at tenåringer sender en sms med "glad i deg". For å nevne noe. Hyggelige hilsener på bloggen hører selvsagt også til i kategorien over hverdagsskatter.
Bon Voyage, tror jeg også kan si til sparekontoen min om ikke lenge,
dersom det fortsetter å dukke opp salg og andre fristelser absolutt HELE tiden...
Shoppingstopp med forviklinger
Det lå kanskje litt i kortene at den selvpålagte shoppingstoppen har gått litt trått. Jeg vet ikke om det er viljen, evnen eller fornuften som streiker, men noe er det altså som fortrenger størrelsen på lageret når jeg snubler over salg på garn og tekstiler. I disse dager kan jeg antageligvis kalle det selv-medisinering (retail therapy), og være takknemlig for at jeg ikke har slått meg på trøste-spising, men uansett så er resultatet til å gremmes over.
Rowan Cashsoft, sammen med jerseykvaliteter i brunt.
Salg på garn burde være nok, men når de selger stoffer på samme sted, OG har fått inn nyheter som atpåtil er brune... Vel, da er det bare å rydde plass i hyllene til flere planlagte prosjekter. Det merkeligste ved hele dette innkjøpet er at både garn og tekstiler innholder relativt store mengder med polyester. Også jeg som av prinsipp egentlig ikke arbeider med syntetiske materialer...?
Ekte vare! Så nydelig at jeg glemte knappene jeg kom for...
Sånn sett var impulskjøpet på Tjorven bedre, om man kan kalle det det. Nå vil den oppvakte leser sikkert lure på hvorfor noen som har shoppingstopp i det hele tatt tar turen innom en av Oslos bedre garnbutikker. Forklaringen ligger i knappejakt. Jeg må innrømme at jeg ikke husker om jeg fikk tak i knappene jeg var ute etter, men jeg fikk med meg noen helt fantastiske hesper fra ArtYarns, som kommer til å passe som hånd i hanske til skinnskjørtet. Jeg må bare passe på at jeg strikker overdelen lang nok denne gangen.
Tar man seg tid og rom for ettertanke, kan man oppdage flere åpne dører.
Tror det kalles "å være tålmodig". 
Om jeg ser bort fra "noen" svake øyeblikk, så gjelder det å kommer seg opp og i gang igjen. Pippi ville neppe deppet og gitt opp av den grunn, men heller gledet seg over alt det fine hun skulle få arbeide med utover høsten og vinteren. Og det andre? Vel, jeg må nok innse at ting kommer til å ta litt lenger tid enn det jeg er komfortabel med. Tror tålmodighet er et nøkkelord her. Heldigvis har jeg da mye å henge fingrene i mens jeg venter, leter og reflekterer. Også har jeg hørt at: alt ordner seg for kjekke jenter, så da må jeg nesten regne med at jeg fortsatt har mye spennende i vente.


Faktaboks
Design: Maggie, fra Vintage knits
Materialer: Linnea fra Karen Noe
Fra lager: nei
Mengde: 200 g/ 520 m
Farge: vinrød
Kjøpt hos: Uldstedet i København
Tilbehør:1 knapp
Størrelse: S
Pinner: 2,5 mm og 3 mm

19. august 2012

Skinnskjørt og høstfarger

Selv om sommeren endelig har kommet til våre breddegrader så fortsetter høsten inne på syrommet. Både garn og tekstiler beregnet for høstens prosjekter er allerede enten på pinnene, klippet eller klare for klipping. Noe er sågar allerede både klippet og sydd, deriblant et skinnskjørt i en rødlig høstfarge.
Høstblomstene er allerede på plass, selv om sommeren endelig er kommet til oss. 

Stoffene jeg fikk tak i Amsterdam har vært og er en stor inspirasjonskilde, noe som preger det meste jeg har planlagt for høsten. En kombinasjon av skinn, ull og silke er uslåelig, og rett og slett en fryd å få lov til å arbeide med. Men så var det skinnskjørtet da. I stoffbutikken Aboeken hadde de noen helt fantastiske skinnstykker i kalvenappa, som er noe av det mykeste jeg har vært borte i solgt i løse stykker. Skinnbitene varierte i størrelse og fantes i hele fargeskalaen fra gull til rosa og sort. Etter å ha tviholdt på et par brune biter i kalvenappa, endte jeg likevel opp med rødt. Det eneste aberet med denne biten var et den så litt for liten ut, noe som medførte en usikkerhet rundt hva jeg kunne få ut av den. Kvaliteten var likevel for fantastisk til å kunne la være å ta den med. Planen var å lage skinndetaljer til skjørtet jeg skulle sy av det blomstrede stoffet (som ble til en kjole).
Stoffet som skulle bli skjørt med skinndetaljer endte i stedet  opp som kjole
I kjent stil så endres planer, uten at det ansees som et stort problem på syrommet. Etter å ha studert skinnet nøye fant jeg at jeg likevel med litt godvilje burde klare å få et skjørt ut av skinnbiten jeg hadde fått med meg hjem. De minst pene kantene ble forsøkt lagt så langt inn som mulig mot linningen bak, da jeg regnet med at jeg som regel vil ha en genser over som vil ligge litt over linningen. Jeg har sydd i skinn en gang før hvor jeg gjorde meg noen erfaringer i forhold til at skinn fort kan dra seg og virke seigt å sy i. Man må derfor være påpasselig når man syr, så det ikke drar seg og bulker.
Et enkelt og tidløst snitt ble valgt også på grunn av knapphet på materialer. 

I motseetning til tekstiler som fortsatt kan trekke seg sammen og bli pent igjen etter vask, har man ikke den muligheten med skinn. Kantene bør også limes på plass, da det blir penere på utsiden. For at linningen ikke skulle utvide seg sydde jeg på et tynt bånd som ga stødighet til plagget.
Båndet forhindrer linningen fra å vide seg ut. 
Skjørtet ble som vanlig foret for å beholde passformen. En ting er at et plagg sitter penere og er behageligere når det er foret, men når det også er sydd i et materiale som kan vide seg ut er det viktigere enn ellers. Å ha rumpe i et skjørt er ikke spesielt lekkert. Igjen var planen å benytte et nøytralt beige for, og igjen så endte jeg opp med rosa. En siste rest holdt akkurat, og som sist så syntes jeg det ble en morsom detalj.
Rosa for syntes jeg ble en morsom detalj i det røde skjørtet. 
Etter å ha sydd ferdig skjørtet som egentlig var en ganske rask prosess syntes jeg resultatet var litt i enkleste laget til at jeg syntes jeg kunne si meg ferdig. Jeg har ennå ikke ferdigstil noen av de planlagte toppene som skal brukes til, så det ble rett og slett bare et helt enkelt rødt skjørt uten at jeg hadde noe som passet godt til. Skjørtet er laget i en nydelig rødfarge, men likevel så manglet det da noe?
Blomster ble klippet ut i ulike former før jeg fant den fasongen jeg syntes fungerte best. 
Løsningen ble å legge noen detaljer på skjørtet. Alt fra sløyfer til ulike blomster ble testet ut. 5 eller 6 blader på blomstene ble testet ut, man skulle ikke tro det var den store forskjellen, men det var det. Jeg forsøkte først å bare feste dem midt i blomsten, men fant at blomstene fort ble myke og slappe. Løsningen ble da å lime dem på og sy stikninger i som dekor. En knapp trukket med skinn ble satt i midten, da jeg ikke fikk til en pen rund sirkel hverken for hånd eller med maskin midt i blomstene.
Da blomstene er i samme farge som skjørtet er de relativt diskré, samtidig som de pynter
Resultatet
Alt i alt er jeg relativt fornøyd med resultatet. Skinn er et materiale som jeg ikke har mye erfaring å arbeide med, og tar med meg erfaringene fra dette prosjektet til neste gang jeg skal sette saksen i noe lignende. En av dem er at desto mykere skinnet er, desto lettere vil det ha for å dra seg. Skjørtet er i en rødfarge jeg ikke hadde fra før av i garderoben, men som kommer til å få selskap i samme fargeskala utover høsten. Jeg ser at jeg gjerne skulle hatt et par "lekre" høstsko i samme farge, men det får være en detalj jeg får se om jeg kan få løst i løpet av høsten (i Roma).
Disse skal jeg stifte nærmere bekjentskap med utover høsten. :)

Blanke ark uten nye tegnestifter
Selv om det er lenge siden jeg sluttet på skolen bærer høsten fortsatt med seg forventningene om ”blanke ark og nye fargestifter”, eller sagt på en annen måte: nye muligheter. Jeg hadde en anelse før sommeren om at denne høsten kunne komme til å bli litt tøff, men ikke hvordan. Det ser muligens ut til at jeg fortsatt har noen overraskelser i vente. Høsten startet med et par stengte dører, som åpnet for nye muligheter. Dessverre ser det ut til at uheldige omstendigheter gjør at jeg likevel ikke får startet opp med en lenge etterlengtet etterutdannelse, kombinert med hva jeg opplever som et slag i ansiktet. Dessverre ender man av og til opp med å bli både skuffet og mister troen på folk.
Tid for en time out.
Den vonde ryggen min som vi trodde var lumbago før sommeren er antageligvis en prolaps, som ikke bare har torpedert treningsplanene mine, men som også suger energi i det daglige i forhold til det å leve med smerter. Nå er det er lite hensiktsmessig å bruke energien sin på noe annet enn å se fremover, selv om det kan føles unødvendig tungt enkelte ganger å skulle starte opp med å se etter nye muligheter igjen og igjen.
Mulighetene finnes der, av og til må man bare lete litt ekstra. 
Jeg tror likevel det meste handler om innstilling og hva man velger å fokusere på i forhold til hvordan håndterer ting. Sånn sett er jeg heldig stilt, for jeg har uten tvil mye å både glede meg over og være takknemlig for: jeg har en herlig familie, ble ett år eldre i går (alternativet er ikke å trakte etter), skal begynne på tegnekurs, på samling med Pippi-søstrene i september, reise til mitt elskede Italia (Roma) i oktober, har eget syrom stappfullt av ull, silke... Og den neste årlige jenteturen går til New York. Joda, jeg tror jeg kommer til å klare meg helt fint. Og så lenge jeg har Pippi med meg på laget, så er man sjelden redd for å prøve ut nye ting.


Faktaboks
Design: eget
Materialer: kalvenappa og 0,5 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: dyp rød (skinn) og rosa (forstoff)
Kjøpt hos: Aboeken
Tilbehør: usynlig glidelås 25 cm
Størrelse: 36

12. august 2012

Ballong til festen

"Jeg har ingenting å ha på meg", må være et av de uttrykkene menn ikke forstår. De fleste menn har dress(en), som brukes til alle sosiale anledninger som krever pent antrekk. Noen menn har sogar både lyse og mørke varianter av denne, men spenningsnivået ligger heller knyttet til om den passer eller ikke siden sist. For kvinner derimot gjelder helt andre regler når en invitasjon innbyr til pent antrekk, med et sett påfølgende utfordringer.
Medbragt ballong til festen, i brent-oranske festantrekk med ballongskjørt. 
For mens menn er mest opptatt av hva de får å spise i løpet av kvelden, har kvinner helt andre spørsmål knyttet til arrangementet: Hvem kommer, og hva har de sett meg i? Hvor pent er pent? Hvor pent skal de andre pynte seg? Er det noen sjanse for at andre kan komme i samme kjole (bunad er det eneste unntaket)? Bakgrunnen for alle disse ubesvarte spørsmålene er et 10 års jubileum i den enheten jeg arbeider i. Egentlig hadde jeg glemt hele greia i løpet av sommerferien og ble i forrige uke minnet på at dette var noe jeg burde ha engasjert meg ørlite mer i.
Ulike kjolemodeller med skissert før valget falt på ballongskjørt. Armene ble
droppet da jeg syntes den fungerte beder uten  når jeg så den "live".
Nå vil faste lesere av bloggen med rette kunne hevde at mitt klesskap er relativt velfylt. Men ikke med coctailkjoler! De fleste av kjolene jeg syr er tatt i bruk som arbeidsantrekk, og kan følgelig ikke lenger benyttes til fest på samme sted. Dessuten sto det mørk dress i invitasjonen. Coctailkjole var nivået på damenes antrekk fikk jeg vite. Min venn Google kunne fortelle at cocktailkjoler er noe kroppsnært, gjerne laget i silke og krever høye hæler. Den lille sorte kunne også fungere til dette bruk, men saken er den at min lille sorte fortsatt er i trangeste laget. Fast bestemt på å opprettholde kjøpestopp var det bare å ta frem skisse/ notisboken å gå i tenkeboksen.
Foret er brunt, da det var det nærmeste jeg kom (basert på lagerbeholdning)
Etter å ha drodlet litt med pennene var modellen klar. En enkel kjole med splitt i halsen, høyt liv og ballongskjørt virket som et passende valg for anledningen. I lageret fant jeg frem en thaisilke som jeg har hatt liggende i årevis uten å vite hva jeg skulle lage av den. Sannheten er at jeg synes stoffet er så lekkert at jeg har vært litt redd for å sette saksen i det. Nå var situasjonen slik at det var ingen vei utenom om jeg skulle berike garderoben med en coctailkjole.
Halsåpningen kan også brettes ut.
Etter å ha sydd i stoffer som sklir og drar seg var dette selve belønningen å arbeide med, da det både var stødig og samarbeidsvillig. Den største utfordringen lå i at jeg ikke hadde et mønster for hånden og måtte improvisere basert på et annet mønster. Valget falt på et mønster fra Simplicity som lovet Amazing fit, noe som viste seg å være bare tull. Mye justeringer måtte til underveis før kjolen satt pent. Ballongskjørtet var ikke vanskelig å sy, men jeg hadde ikke gjort det før og måtte i kjent stil prøve og feile litt før jeg var fornøyd.
Foret er laget mye mindre enn kjolen i skjørtedelen, men med gangvidde.
Først forsøkte jeg å rynke sammen kjolestoffet, men det ble for stramt til at det var behagelig å gå. Jeg laget da foret mye smalere men med tilstrekkelig gåvidde. Jeg vurderte også å sette inn en strikk, men valgte til slutt en annen løsning. Ved å rynke kjolestoffet og sy det sammen med det smalnede foret fungerte det bra. Det var en del stoff å holde rede på da hele kjolen blir helt lukket, hvor jeg klarte å vri foret ikke en men 2 ganger før jeg var ferdig.

Mye tilpasning måtte til, men resultatet fungerer bra.
Jeg valgte å avstå fra å legge inn andre detaljer på kjolen, da jeg var redd at for mye stæsj ville ødelegge det enkle, men likevel elegante uttrykket på kjolen. Dessuten ønsket jeg at fargen og stoffet skulle være det bærende i plagget, da det er mye "liv" i seg selv i thaisilke. Dessuten blir den da også litt enklere å pynte opp og ned, dersom man overlater detaljene til tilbehøret som sko og smykker. Fornøyd? Absolutt, men så er fargen også "brent"-oransje. Da kunne det jo nesten ikke gå galt. :)
(Gode) sko og smykker får stå for pynten. 
Hvorfor menn søler
Helt til slutt har jeg lyst til å dele en søt historie fra artisten Ingrid Bjørnov. Hennes mann var intet unntak fra regelen om at menn kun har dress(en) når de skal bort. Den som kan brukes til alt bare den passer.... Heldigvis passet dressen, men ikke like heldig var det at det var en flekk på penskjorten, som han selvfølgelig også kun hadde en av. Flekken var godt synlig, og vanskelig å kamuflere uten å holde jakken lukket hele kvelden, noe som syntes som et lite fristende alternativ. Ingrids mann kom da selv opp med løsningen: Hurtig søling. Han ville passe på at han ville velge en aperitiff med litt farge, søle den utover seg selv (les skjorten) så fort som mulig etter at de hadde entret selskapet. På det viset ville ingen legge merke til den lille flekken som hadde vært så vanskelig å skjule. Om Ingrid var like begeistret for ideen vites ikke, men den aktuelle kvelden skal ha blitt riktig så hyggelig. :)

Faktaboks
Design: eget, benyttet 2247 fra Simplicity som grunnmønster. (Obs mye tilpasning)
Materialer: 1,5 m 100 % thaisilke, 1 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: brent-oranjse
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Tilbehør: usynlig glidelås 55 cm, vliselin til innforing
Størrelse: 36

10. august 2012

Det kom en pakke i posten...

Vanligvis pleier jeg ikke vinne noen ting, og skylder som regel på at jeg har vært heldig i kjærlighet. Du vet: hell i spill, uhell i kjærlighet også videre. Så ville omstendighetene det likevel slik at jeg skulle vinne en giveaway hos Mayen med bloggen mye moro med masker, mønster og mattefiller.
Spennende pakke med silkepapir og koselig kort.
Følte meg som en liten pike når jeg når jeg åpnet postkassen og oppdaget en pakke og så at den var til meg. Inni pakken var det ikke bare en, men 3 overraskelser: Et flott dørskilt som skal opp på døren til syrommet i løpet av helgen. Magneten får nok plass på kjøleskapsdøren i godt selskap med andre magneter.
Dørskiltet får plass på døren til syrommet.
Og så til selve rosinen i pølsa. Et nydelig stykke stoff akkurat stort nok til et skjørt. Nydelige farger som spenner fra litt rust til brunt og sort. Kommer garantert til å få en plass sammen med de planlagte prosjektene for høsten. Tusen takk til Mayen for en fantastisk hyggelig overraskelse, dette ga en veldig god start på helgen. :)
Hvem i all verden er så heldige at de får stoff til skjørt i posten?

5. august 2012

Litt tidlig høst?

Det kan virke sånn på syrommet i alle fall, da høststoffene helt umerkelig har skjøvet til side sommerstoffene som fortsatt lå klare. Nå skal det sies at det er mange prosjekter som ligger i kø på syrommet, faktisk så mange at jeg har innsett at en de fleste av dem neppe kommer til å bli gjennomført i løpet av 2012. Like fullt er det deilig med ny inspirasjon, og etter at jeg hadde satt ned noen tanker om høstens prosjekter på papir, ble det (for) vanskelig å skulle vente til det sto september i kalenderen.
Snik-start på høstens prosjekter.
Et av stoffene jeg fikk med meg fra Amsterdam var også bakgrunnen for inspirasjonen til skissene: et blomstret løst vevet stoff i viskose. Et litt uvanlig fargevalg for undertegnede da det er mye mer rosa i tonen enn det jeg normalt bruker. Jeg hadde av den grunn kun kjøpt med meg 1m da jeg regnet med at dette kom til å bli et skjørt. I kjent stil endres planer underveis, og det planlagte skjørtet ble tegnet om til kjole og dermed skulle den saken være klar.
Rosa for i kjolen, en morsom detalj.
1 m med kjolestoff er ikke mye å sy en kjole av, spesielt ikke når stoffbredden kun er 120 cm. Jeg tok likevel sjansen på at det skulle holde når jeg satte saksen i stoffet. At stoffet var så løst vevet ante jeg ikke før jeg begynte å klippe i det, og erfarte at det dro seg litt mer enn det jeg satte pris på. Heldigvis hadde jeg uansett tenkt å fore kjolen, som da ville være til hjelp for å holde fasongen i kjolen. Egentlig hadde jeg tenkt å benytte et helt nøytralt beige for i kjolen, men hadde fått med meg litt rosa forstoff fra Amsterdam (hva tenkte jeg på), og syntes at kombinasjonen av disse stoffene var litt morsom.
En slisse ble løsningen på dårlig mål.
Helt uten problemer har det som vanlig ikke vært. Foret ble antageligvis klippet i snaueste laget, kombinert med at kantene ble litt for mye kuttet i forbindelse med at jeg overlocket disse. Resultatet ble at foret ble for trangt. Etter å ha forsøkt å redde det hele ved å sy nesten helt ute i kanten, var det bare en ting å gjøre: sette inn en slisse i sidesømmene.
Det brune båndet holder kanten på plass.
At stoffet dro seg fikk jeg også erfare da halsen bulket seg, og var vanskelig å få til å ligge pent til tross for belegg forsterket med  vliseline. Løsningen ble å sy et tynt bånd i sømmen på halsen, som da holdt fasongen på denne.
Kjolen måtte selv benyttes som mønster, da den hadde "vokst" i vidden nederst.
Den neste utfordringen besto i at kjolen ble for kort, uansett hvor smal jeg laget falden. Løsningen på dette problemet ble da å sette en kant nederst på kjolen. Igjen fikk jeg erfare at stoffet dro seg, da kjolevidden hadde økt med 20 cm i forhold til mønsteret. Antageligvis hadde dette en sammenheng med at jeg hadde skråklippet delene for å få ekstra tyngde og fall. Utfordringen var bare at jeg hadde klippet kanter etter mønsteret, som dermed var for korte.
Sløyfen er fylt med vatt for å få litt mer fylde.
Løsningen ble å sende designerspiren til butikken for å anskaffe ytterligere 40 cm med kantestoffet. Shoppingstopp eller ikke, men det var den eneste løsningen om jeg skulle få ferdigstilt prosjektet. (Dessuten kjøpte hun kun det hun hadde fått beskjed om..). Kanten ble sydd dobbelt da jeg syntes det ble penest, samtidig som det ga litt tyngde til skjørtet. I og med at stoffet hadde dradd seg såpass mye og gjort skjørtet mye videre ga det også kjolen en svung nederst som jeg syntes gjorde kjolen enda mer feminin.
Sløyfen kan også festes med en skinnremse. 
I utgangspunktet hadde jeg planlagt å sette kanter på ermene og lage et belte rundt livet med en sløyfe i et annet stoff, som en forsterkning av den mørkeste fargen i kjolestoffet. Beltet jeg hadde planlagt under bysten ble skrinlagt da jeg syntes det ble for mye, men valgte likevel å beholde sløyfen som detalj. Denne er festet med sikkerhetsnål og kan enkelt fjernes dersom jeg skulle bli lei av den. Alt i alt er jeg fornøyd med resultatet, selv om veien dit var litt mer kronglete enn jeg setter pris på.
Jo da, dette blir nok en koselig kjole utover høsten. 
Litt mer høst-prosjekter
Jeg har ikke klart å dy meg, og har dermed Karen Noes deilige lin-garn på pinnene, selv om det var mye annet som sto for tur. Garnet går rett inn i høstens prosjekter med sine fantastiske fargesjatteringer, og jeg blir mer og mer begeistret for det etter hvert som jeg strikker med det. Den eneste overraskelsen er at det skrukker, slik som lin gjør i tekstiler.
Nydelig fargespill i garnet. 3 tråder lin og 1 tråd bomull, alle i ulike farger.
En annen erfaring jeg også har gjort meg er at det antageligvis vil bli mye mykere og behageligere ved bruk. Jeg var ikke helt fornøyd med den første vrangborden jeg strikket så jeg rakk denne opp og gjorde den på ny, bare for å oppdage at garnet da var bløtere og behageligere å strikke med. Vanligvis er det motsatt. Modellen er Maggie fra Kim Hargreaves Vintage Knits, en søt og feminin modell i kjent Hargreaves stil.
Maggie fra Vintage Knits.
Det ser som sagt ikke ut til å være noen fare for at jeg kommer til å mangle hverken strikke-eller sy prosjekter denne høsten. Tvert i mot tror jeg at den største utfordringen som tidligere kommer til å bli å klare å prioritere (nok) tid til egne aktiviteter. Men nå er det bare 5 uker igjen til jeg skal begynne på tegnekurs. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 1 m 100 % viskose og 0,4 m ullstoff og 1 m forstoff
Fra lager: ja
Farge: rød blomstret viskose, vinrødt ullstoff og rosa forstoff
Kjøpt hos:  http://www.aboeken.nl/  og Lillestrøm sysenter
Tilbehør: usynlig glidelås 55 cm
Størrelse: 36

1. august 2012

Når en dør lukkes åpnes et vindu

At en dør lukkes kan av og til være det beste som kan skje et prosjekt. Det tvinger en til å se ting på en ny måte, og undersøke andre muligheter som ellers hadde fått ligget urørt. Mye spennende hadde ikke blitt oppdaget om alt hadde lykkes på første forsøk. Likevel kan man fort bli litt handlingslammet når noe en har arbeidet målbevisst med faller i vasken, og tenke ” hva søren gjør jeg nå”. Det er ikke alltid at man har en plan-B klar, spesielt gjelder dette prosjekter på syrommet hvor det heldigvis er mer frustrasjon enn de store konsekvensene som preger en ”lukket dør”.
Topp strikket i silke og mohair
Denne jakken er intet unntak fra endrede planer, eller en lukket dør om man vil. Det har med andre ord vært noen runder med opprekk. Selve garnet ble kjøpt inn for å gjøre nytten som en bolero til sommerfuglkjolen. Det viste seg ganske kjapt at det å kjøpe garn til et kjolestoff uten å ha dette med, ikke er en spesielt god idé. Jeg begynte dermed å strikke på en bolero før jeg sjekket fargene mot hverandre. Sommerfuglstoffet lå godt nedpakket i bilen, mens garnet lå på hotellrommet. Ganske så nærme, men likevel veldig langt i fra hverandre.
Fine farger sammen, bare ikke til det som var planen. 
Jeg hadde dermed rukket å strikke en del før jeg oppdaget fargefadesen, men klarte da glansstykket å forlenge den påbegynte boleroen uten tanke på at den da ville bli smalest der jeg er bredest. Det gikk først opp for meg når ryggen var ferdig strikket, og forstykkene sto for tur. Valget var da: strikke en bolero som først planlagt eller finne på noe nytt? Opprekk var uansett ikke til å unngå. Garnet var lekkert hvor fargekombinasjonen fungerte godt til jeans, så jeg var lite lysten på å la det bli en UFO. Dessuten var det et godt feriestrikketøy på regnværsdager som vi har hatt en god del av i sommer. Valget falt dermed på å gjøre den om til noe helt nytt, hvor jeg endte opp med å lage en hybrid av Sizzle og Plenty, fra Kim Hargreaves siste bok Indigo.
Enkel modell, heldigvis fortsatt litt varm. 
Plenty vs. Sizzle
Jakken er fasongstrikket som Sizzle, mens jeg valgte å benytte kantene fra Plenty. Det er ikke så mye hold i silke/ mohairgarnet, så jeg var litt usikker på om perlestrikk i kantene ville fungere. Jeg har også strikket den litt lenger opp mot halsen for å gjøre den litt smalere, noe jeg også gjorde på min første versjon av Plenty. Der valgte jeg også å strikke vrangbordstrikk fremfor rillestrikk i halsåpningen, for å sikre et bedre hold, i tillegg til at jeg plukket opp litt færre masker. Denne gangen valgte jeg å strikke rillestrikk som det er i halsen på Plenty for å følge opp rillestrikket fra knapppestolpen. Jeg har igjen plukket opp litt færre masker (ca 10 stk) og samtidig felt av litt flere masker enn det som står i oppskriften. 
Fungerer godt til et jeansskjørt og med bluse under til vinteren?
Et vindu åpnes når..
Et par andre lukkede dører har også medført at jeg har måttet tenke litt nytt. Som tidligere fortalt har jeg stått, og står fortsatt overfor en del muligheter foran høsten hvor en del av valgmulighetene fortsatt er utenfor min kontroll. Noe som gjør at jeg har levd og lever i et ”vente/ tomroms”- periode hvor man fort kan glemme å ta styring over eget liv. Etter å ha innsett at en dør ble lukket, så slo det meg at et at det antageligvis ble åpnet et vindu et annet sted, det gjaldt bare å finne det. Bortsett fra en planlagt samling med Pippi-søstrene i september, var nemlig min private kalender sørgelig tom for spennende aktiviteter denne høsten.
Vakre roser i hagen gir også glede i en travel hverdag.
På ønskelisten
Etter en rask kikk på listen over ønsker/ mål for 2012 med Pippi som rådgiver begynte brikkene å falle på plass. Selv om ønskelisten ikke er satt opp i en prioritert rekkefølge så er den basert et ønske om å: gjøre mer av det som gjør meg glad og som gir meg energi. Ved å stille spørsmålet ” hva er det minste jeg kan gjøre..” slo det meg at det var egentlig ganske mye jeg selv kunne gjøre for å ta styring over situasjonen og gjeninnsette meg selv i førersetet. For når det kom til stykket så handlet det om: hva hadde jeg egentlig lyst til?
Det gjelder å ta seg tid til å kjenne på hva som gir en energi.
Jeg har lenge ønsket å ta et kurs i noe jeg synes er spennende, men har ikke helt klart å lande hva det er. Jeg fikk noen gode kurstips fra Anita med bloggen Ulla-Bella, hvor det ble klart for meg at det jeg søkte var inspirasjon og samhandling med andre likesinnede. Bloggen med bloggvenner er fantastisk når det gjelder å få både hjelp og tilbakemeldinger, men jeg har savnet den fysiske kontakten hvor man kan diskutere, gjerne både se, ta og føle på ting sammen med andre. Ideen om ett nettbasert kurs ble dermed vraket og jakten på noe annet ble påbegynt.
På tide å blåse støvet av tegneblyantene?
Når du blir stor?
Jeg kom til å tenke på en venninnes spørsmål om hva jeg ønsket å bli når jeg var 19. (Alle som ble spurt i den sammenheng hadde endt opp som noe helt annet enn det de hadde sett for seg som 19 åringer). For min del hadde jeg hatt et ønske om å leve av tegningene mine. Jeg har evnene, men etter ikke å ha praktisert og vedlikeholdt kunstene de siste 20 årene er teknikken helt borte. Samtidig så savner jeg litt faglig påfyll, så her gjaldt det å prioritere. Spørsmålet var da: hva ville Pippi gjort i en slik situasjon?

Greit å selv ta styringen over eget liv, fremfor å overlate den til andre.
Bildet er lånt fra Lonley planet
Svaret ga seg egentlig selv: ja takk begge deler (eller var det Ole Brum og ikke Pippi?). I september har jeg meldt meg på et 3 måneders tegnekurs på kveldstid, i tillegg så søker jeg om at kurs i coaching, i håp om at det kan være et åpent vindu der. Inspirert av å fylle høsten med spennende aktiviteter som skal fylle undertegnede med glede og energi, satte jeg ganske ambisiøst opp treningsavtaler utover høsten. Rett og slett fordi det oppfyller ønsket om å være snill mot meg selv, god helse gir energi!
Jeg ble muligens litt vel inspirert, for mens jeg var i gang så bestilte jeg en ukes ferie i Roma for husbonden og meg i oktober. Lommeboken er langt fra like begeistret over alle disse planene, men akkurat den bekymringen får vi ta siden. Utstyrt med godt reisefølge, tegneblokk og strikketøy ser jeg for meg at dette kommer til å bli en spennende høst. En lukket dør kan tydeligvis bringe mye spennende med seg.

Faktaboks
Design: Plenty  og Sizzle fra Kim Hargreaves
Materialer: Alt fra Rowan
Kidsilk Haze: super kid mohair 70% og silk 30%. 210 m/ 50g
Fine Lace: baby suri alpaca 80% og merino wool fine 20%. 400 m/ 50g
Fra lager: nei
Forbruk: 100 g Fine Lace/ 800 m og 150 g Kidsilk Haze 630 m
Farge: 660 (Kidsilk Haze) og 933 (Lace)
Kjøpt hos: Sommerfuglen
Strikket på p: 2 1/2 og 3
Tilbehør: 10 knapper
Størrelse: 36