9. juli 2012

Det blomstrer fortsatt

Det er hverken sommerferie eller tørke på syrommet som har forårsaket stillstand på bloggen de siste ukene. Det er derimot hektiske uker og lange dager på jobb, som har sørget for at bloggen har blitt prioritert bort mellom alt annet som skal gjøres ferdig i innspurten mot sommeren. For hverdagen har vært langt fra så begivenhetsløs som oppdateringen på bloggen, men har derimot gitt meg en og annen utfordring. Den største har i disse dager vært å sende eldstemann på gutte-tur til syden, hvor han har hatt et langt mer avslappet forhold til å gi fra seg et livstegn, enn det jeg har hatt for å motta dem. Nå ja, han er nå endelig hjemme igjen i en hel del, om man ser bort fra en liten forkjølelse.
Nok en blomstret sommerkjole er blitt klar for sommer 2012.
Mellom lange dager har jeg likevel klart å prioritere litt tid i syrommet. Ikke at strikkepinnene har fått ligge urørt de heller, for takket være NSB's sommer-prosjekt hvor de har stengt Oslo S i hele 6 uker har jeg nå fått en betraktelig lenger reisevei, og bruker nå 4 timer på å ta meg til og fra jobb hver dag. Heldigvis hender det at husbonden eller en hyggelig kollega forbarmer seg over meg, og gir meg skyss i disse lite offentlig-transportvennlige tider. Strikketøyet er selvfølgelig likevel med uavhengig av transportmetode. 
Pyntebånd ble lagt ved armegapene foran og som kant på kjolen
Kjolestoffet ble innkjøpt til et strikkeprosjekt, som egentlig skulle bli noe helt annet. Det er dog en annen historie, eller et annet blogg-innlegg! For å gjøre en kort historie enda kortere så ble skjørte-stoffet jeg skulle kjøpe, stoff til en kjole istedet. Det er ikke første gang at planene har endret seg underveis, så akkurat det bød ikke på de største utfordringene. Stoffet, som er litt krinklet var simpelthen så tungt og lekkert at jeg syntes det ikke holdt med et skjørt.
Mønsterpapir, linjal og blyant er nødvendig når man tegner mønstre.  
Nå har jeg allerede sydd en god del sommerkjoler for denne sesongen, så jeg var litt usikker på hvordan jeg kunne fornye garderoben med snitt eller stil. Etter litt ettertanke ga snittet egentlig seg selv, for jeg er glad i kjoler med et litt høyt liv, og gjerne litt vidde i skjørtet. V-hals ble valgt simpelthen fordi jeg syntes det passet stilen og modellen jeg valgte for kjolen, selv om jeg også vurderte en båthals av samme begrunnelse.
Knappene i ryggen ble den lille ekstra detaljen på denne kjolen. 
Denne ganger var det ryggen hvor jeg valgte å legge detaljene. En rad med røde knapper i ryggen ble valgt som dekor, noe jeg syntes ga kjolen et litt "retro"-preg. Kjolen er helforet for å hindre gjennomskinnlighet, selv om stoffet var mer enn tungt nok til å gi et pent fall. Da stoffet dro seg noe la jeg først inn et bånd som skulle holde halsutskjæringen på plass, men la senere inn en liten strikk for å sikre at den satt pent over bysten.
Kjolen er helforet for å hindre gjennomskinnlighet. 

Kappene klarte jeg å la være denne gangen, men følte veldig på at jeg trengte å dra ut en av fargene for å roe stoffet noe ned. Valget sto mellom rødt og hvitt, hvor rødt ikke overraskende gikk av med seieren. Mye fordi hvitt ikke bare er hvitt, men også kan være mye vanskeligere å treffe enn en rødtone. Et koselig rødt "retro" blomstret bånd ble valgt som dekor til kjolen. Nå var det ikke store biten biten med bånd som var igjen på rullen, men når jeg ser sluttresultatet, tenker jeg det kanskje var likegreit at de ikke hadde så mye mer igjen.
Et rødt bånd og røde knapper er med på å forsterke det røde i stoffet. 
20 år
Jeg kan egentlig ikke forstå at det er så lenge siden, men så lenge siden er det at Husbonden og jeg skiftet ringer i Oslo Rådhus. Vi traff hverandre for snart 24 år siden, hvor vi raskt ble både samboere og foreldre. Med i vielsen hadde vi med oss vår 1 år gamle sønn, min yngste bror hadde pyntet sin Volkswagen Beatle (boble) med flagg og bånd før turen gikk hjem til mine foreldre hvor bryllupsmiddagen ble inntatt. Min mor hadde spandert bryllups-antrekket mitt, jeg var ikke så dreven på symaskinen den gangen, og min mann stilte i lånt dress fra sin far.
20 oransje roser. :)
Vi var unge og hadde ikke de største krav eller forventninger, og var mer enn fornøyde med dagen. Når jeg tenker tilbake er det ikke så veldig mye jeg ville gjort annerledes i dag, selv med en romsligere økonomi. At vi fortsatt kan feire dagen sammen synes jeg er det beste, eller som en kollega av meg så fint sa det: at vi fortsatt feiret kjærligheten nå 20 år etter.

Faktaboks
Design: eget
Materialer: 100 % viskose
Fra lager: nei
Forbruk: ca 1,4 m viskose, 1,2 m forstoff
Farge: hvit blomstret
Kjøpt hos: Oslo sømsenter
Tilbehør: 1 glidelås, vliselin, 11 knapper
Størrelse: 36