1. februar 2012

Det kalles visst pudder..

Husbonden og jeg har tilbragt et par dager i Hemsedal hvor det eneste formålet har vært å gå på ski og slappe av. En riktig så god plan om jeg skal si det selv. Fjellheimen viste seg fra sitt vakreste, men også fra sitt kaldeste. Med temperaturer ned mot -27, måtte selv ullsokkene til Ulvang melde pass! Ikke at vi skulle klage; på radioen hørte vi en mann som måtte på et nattlig besøk på utedoen på hytta si. Et kjapt blikk på gradestokken fortalte ham at det var -35 på det rommet han skulle ut og besøke. Det ble et kort toalettbesøk for å si det sånn.
Pudderføre i bakkene på mandag.
Via arbeidsgiver har jeg mulighet til å leie hytter på fjellet, noe jeg søkte om like etter at jeg begynte i ny jobb i høst. Vi fikk tildelt en periode fra søndag til torsdag i januar, en periode vi ikke syntes var helt optimalt da vi helst hadde foretrukket en helg. Først i løpet av romjulen bestemte vi oss for å likevel benytte oss av tilbudet, da kompromisset ble å reise søndag og komme tilbake på jobb onsdag til lunsj. Å ta fri fra jobb passer aldri godt for noen av oss, men kanskje nettopp derfor viktigere at vi gjør nettopp det. Tar oss fri fra jobb altså. Dessuten ble utsikten til biff og rødvin foran peisen i tosomhet på en mandag litt for fristende etter hvert som hverdagen meldte sin ankomst i rakettfart.

Hytta hadde sengeplasser til 12, så vi hadde det relativt romslig.
At barna hadde hadde andre planer passet i grunnen helt greit, spesielt når jeg fant ut at husdyr ikke var tillatte gjester på hytta. Hundepass var dermed ikke et problem. Ikke det at en dachs med 10 cm lange bein er den mest opplagte tur-kameraten på lange langrenns-turer heller. Eller for den saks skyld som selskap i Alpinanlegget. En fordel vi oppdaget ved å dra på fjellet når nesten alle andre har dratt hjem er at du:

  1. slipper kø oppover mot fjellet 
  2. slipper kø i skiheisen 
  3. får parkeringsplass i nærheten av skianlegget
  4. har nesten bakkene helt for deg selv
  5. har god plass på varmestuene 
  6. slipper kø når du skal hjem
Flere venninner er overbevist om at jeg går i bakken iført skjørt
og høye heler. Det sporty imaget strever jeg fortsatt litt med.
Naturen spilte imidlertid oss et lite puss, for selv om vi sto opp til solskinn og fantastisk utsikt, varslet gradestokken allerede på mandag -16. Men utsiktene til en dag med "pudder-føre" fristet mer enn vi fryktet kulden. Øktene i bakkene ble dermed noe kortere enn hva vi hadde håpet på, og behovet for å tine fingre og tær med jevne mellomrom viste seg helt nødvendig. Store mengder varm sjokolade ble fortært i et håp om innvendig varme, dessverre nådde den aldri helt ut i fingrene..

Legg merke til steng skiltet, som vi ikke gjorde...

Tirsdag våknet vi igjen opp til strålende solskinn og -27! Er det mulig? Jo da, når vi hørte historien om han med utedo, så priste vi oss lykkelig for at vi hadde vårt bad innendørs. Den planlagte langrenns-turen ble lagt på is, og vel polstret med doble og triple lag av det meste beveget vi oss prøvende utendørs. Et opplagt turmål var en støl eller fjellstue vi hadde sett et skilt til. Utsikten til en varmestue med kjøp av hjemmelaget ost fristet mer enn piknik i det fri.

-27, trenger jeg å si mer?
Det vi imidlertid ikke hadde sjekket ut var hvor langt det egentlig var dit. Etter å ha trasket i over 30 min, i -27, stadig mer nediset kom vi også på at ingen av oss hadde vært inne på tanken om å ta med noe som kunne minne om penger. Litt molefonkne snudde vi, og oppdaget på tilbakeveien at det sto et STENGT-skilt under skiltet til stølen. Det hadde med andre ord fort blitt en skikkelig bomtur for 2 stivfrosne sjeler som lengtet etter varme, hjemmelaget ost og kakao..

Ingen selvmotsigelse å studere skiløyper mens man strikker.
Nå ja, vel tilbake i hytta var det både varm sjokolade, Cognac, fyr på peisen og strikketøy som ventet. For en som har diskutable ferdigheter på ski, passer jeg nemlig alltid på å ha med riktig utstyr = strikketøy og rødvin på tur. Flere av venninne mine er fortsatt overbevist om at jeg går på ski i skjørt og høye heler, noe som ikke bare henger sammen med at jeg er mer enn alminnelig glad i å gå i kjoler. 

Ikke den dårligste måten å tilbringe en mandag og tirsdag på.
Så langt må jeg si at valget om å ta fri sånn midt i uken når det ikke passer var et særdeles godt valg! Det er også en god påminnelse for husbonden og meg selv for hva som venter oss om noen år, med 2 voksne barn i heimen, er det ikke lenge før det bare er oss "gamle" igjen. Men nå har jeg også bestemt meg for at årene etter 40 skal bli mine beste. For det meste handler om innstilling, gjør det ikke?

5 kommentarer:

  1. Dette så og hørtes herlig ut!
    Så programmet på TV om nettbutikker, så her gjelder det å undersøke litt..
    Nyt uka videre, klem fra mæ;)

    SvarSlett
  2. Synd dere fikk det så kaldt i Hemsedal. Det er jo så fint der, både for tur og slalåm. Men innehygge er også bra, og med en bunding er dagen redda. Absolutt viktig å ta en pause i hverdagen selv om det egentlig aldri passer. Håper dere blir heldigere med temperaturen neste gang.

    SvarSlett
  3. Hørtes innamri kaldt ut, men veldig koselig. Deilig med en pustepause borte fra en stresset hverdag.

    Likte forresten veldig godt buksen din i forrige innlegg. Flott passform og fine baklommer. Er det noe du ikke kan lurer jeg på :)

    SvarSlett
  4. En fordel til er at du ikke gikk "glipp av" helgen i forkant heller. Tenker dere trengte de to fridagene. Hørtes ut som en koselig tur, men fyttirakkeren så kaldt!! Tøft gjort å bevege seg ut i det hele tatt. Godt du var velutstyrt for alle forhold. :)

    SvarSlett
  5. Hørtes ut som om dere har hatt noen kjempefine dager :-) Sikkert godt å få noen dager for seg selv :-D

    God helg - klem Siv

    SvarSlett

Takk for at du kom innom bloggen. Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.