11. september 2011

Ruter og ullskjørt, - igjen og igjen

Igjen er det søndagen som ble min dag i syrommet. Nesten så man er takknemlig for at det regner ute, så man har en unnskyldning for å ikke benytte seg av det fine været. Igjen er det et prosjekt som ble påbegynt forrige uke som har fått sett dagens lys, og igjen har det ikke vært helt uten komplikasjoner.

Ullskørt, til bruk sammen med jakken i ullfilt
Egentlig er komplikasjonene veldig overraskende, for skjørt av denne typen pleier ikke å by på de store utfordringene. Men klarer man å gjøre kardinalfeil er tydeligvis alt mulig! I utgangspunktet hadde jeg ikke helt klart for meg hva jeg ønsket med dette skjørtet. Jeg er veldig glad i rutete ullskjørt, kanskje unødvendig å si til de som har fulgt bloggen en stund, og var egentlig mest fornøyd med at jeg hadde funnet et stoff som gikk i brunt og beige.
Egentlig ferdig, før fatal klippefeil!
Jeg vurderte først å lage det som et omslagsskjørt, men hadde ikke nok stoff til dette valget. Neste valg falt på skråklipping av skjørtet, noe som ga en del begrensinger i forhold til lengde og behovet for en linning, for igjen var stoffet litt i knappeste laget for dette. Når skjørtet var så godt som ferdig syntes jeg det manglet noe, men visste ikke helt hva. Samtidig ønsket jeg ikke at det skulle ta altfor mye oppmerksomhet, da jeg ønsket å kunne bruke det med annet tilbehør.
Foret og nesten klart til bruk.
Jeg testet ut muligheten for lommer, men forkastet dette raskt da jeg så at det ville gi ekstra mye stoff rundt magen, et område jeg ikke ønsket å forstørre. Jeg forsøkte videre å sette et bånd under linningen, men kom igjen til samme konklusjon, at det satte søkelyset på magen på sitt bredeste. I tillegg var det faktum at i og med at dette er et skjørt som henger på hoftene, fikk det meg til å se kortere ut. Beltehemper ble også testet ut, uten hell. Skjørtet ble ferdigstilt og foret og jeg slo meg til ro med at dette fikk være et helt enkelt skjørt uten de store overraskelsene.
Kilden til nye løsninger, hakk i skjørtet ble = applikasjoner
Så kom jeg på ideen med å sette et satengskråbånd nederst på skjørtet som jeg faktisk var godt fornøyd meg. I min iver etter å gjøre ting raskt og enkelt klippet jeg skråbåndet kjapt over i det jeg kjenner at jeg klipper i mer enn bare bånd. Uha, ulempen med gode sakser er at de skjærer gjennom alt, - og jeg hadde klart å klippe et hakk i skjørtet. - Hva nå!

Ulike hjerter ble teste ut for å se hva som var enklest å sy på maskin
En liten flik med vlieselin ble strøket på baksiden for å hindre at hakket ble større. Skaden var imidlertid skjedd og jeg forsto at her måtte det syes om ikke hakket skulle utvikle seg til et hull. Så begynte prosessen med å finne et passende motiv. Inspirert av mine nyinnkjøpte smykker, falt valget på hjerter. På en prøvelapp tegnet jeg på hjerter for å finne den beste symaskinsømmen og fasongen på hjertet. Jeg fant at stoffet strakk seg ved tett søm. En av fordelene ved skråklipping er at plagget får en tyngre fall, men stoffet blir også mer elastisk. Løsningen ble å stryke vliselin på baksiden, og mønsteret kunne da tegnes på skjørtet.

Vlieselin på baksiden ble løsningen for applikasjonene.
Etter noen runder med symaskinen syntes jeg at motivet fungerte ok. Resultatet er følgelig ikke helt som jeg så det for meg, men med tanke på klippefadesen, (har hatt noen av de i det siste), får jeg si vel at det ble reddet. Og bakfra ser det helt ut som jeg planla. :)
Godt noe ble som forventet. Når enden er god er alt godt?
Refleksjon
Kanskje ikke så mye av det alvorlige slaget denne gangen, men det er nå slik at alenetid i syrommet gir meg tid til ettertanke. Jeg blir fra tid til annen spurt om jeg tar i mot sømoppdrag, hvor svaret mitt stort sett er konsekvent nei. Stort sett begrunner jeg det med at jeg ikke har tid, men det er ikke hele forklaringen. Jeg har ingen utdannelse i søm, og har følgelig hverken den praktisk eller teoretiske tilnærmingen som en faglært ville hatt. Dette gjør at jeg er usikker på min egen evne til et slikt oppdrag. Jeg har riktignok sydd mye til barn, men for å være ærlig så krever ikke barneklær den helt store kompetansen innenfor søm, da det krever minimalt med tilpasninger. Barn er greie sånn, de har ikke så mange bulker på "odde" steder for å si det sånn.


Sannheten er at det er ganske tilfeldig at det var symaskinen som ble mitt redskap. Jeg kunne nok vel så godt ha valgt tegneblokken som mitt medium eller instrument som man kan kalle det. For meg handler det om den kreative prosessen, å få arbeide med form og farger, samtidig som jeg er på jakt etter et eller annet uttrykk. Jeg har aldri hatt noen drøm om å bli designer eller å se mine klær på andre kvinner, noe som selvsagt hadde vært hyggelig, men i utgangspunktet ønsker jeg kun å lage en versjon av alt. Ikke akkurat rette innstillingen for masseproduksjon for å si det mildt! Jeg er heller ikke spesielt opptatt av mote, bare veldig glad i klær og hva de kan uttrykke: Mykhet, ynde, femininitet, strenghet, glede etc... Når et prosjekt er utført, står det som regel en (om det bare var så vel) ny idé å venter på å bli utforsket, i nye farger og nye materialer. Dessverre blir det ofte mye som er ganske likt, men det handler kanskje om perfeksjonering?- Sånn sett, skal jeg nok være takknemlig for at jeg har flere talenter, hvorav noen av dem gir meg fast inntekt. Livet er rart sånn. :)


Faktaboks
Design: Stil 23092
Materialer: ullstoff 
Fra lager: Nei
Forbruk: 0,7 m ullstoff, 0,5 m forstoff
Tilbehør: Usynlig glidelås 25 cm
Farge: Brunt og beige
Kjøpt hos: Lillestrøm sysenter
Størrelse: 36

8 kommentarer:

  1. Din nederdel er blevet rigtig god og du syr bare pænt ;o) Jeg kan ikke sy men bruger tilgængæld farveblyanter og papir i mine prosesser.

    SvarSlett
  2. Dramatikk på syrommet! Kjedelig å klippe i et så godt som ferdig skjørt. Det positive er jo at du fikk noen morsomme hjerter på som livet opp skjørtet. Riktig flott ble det. :)

    Det er viktig å være bevisst på hvorfor man gjør ting og stå for det. Jeg sier også nei til strikkeoppdrag, både fordi det er vanskelig å prissette og fordi jeg vil strikke akkurat det jeg har lyst til. Ha en fin uke! :)

    SvarSlett
  3. Elsker også slike rutete ullskjørt! Og et lite lureknep når saksa glipper: RX lim! Sånne gode gamle grå trekantflasker med lim. Du smører bare litt på baksiden, får fibrene til å ligge tett i tett i sårkanten, og vips: Godt som nytt! Ingen som ser, og sterkt blir det også. Klem

    SvarSlett
  4. Ganske dramatisk da - når man klipper i mer enn man skal:) Men, du ordnet det fint, og skjørtet ble kjempefint:)

    SvarSlett
  5. Det er så spennende å lese det du skriver. Noen av oss må bare lage ting, være kreative. Jeg har bestandig hatt noe i hendene, helt fra jeg var lita jente. Garn og stoffer har alltid fascinert meg.
    Jeg synes du er kjempeflink til å sy og så er du så flink til å forklare prosessen. Genialt å redde skjørtet ved å sy på hjerter :-)

    SvarSlett
  6. Det er så kjedelig når man er uheldig på den måten der, men jeg syns du fiksa det på en fin måte :-)

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  7. Er det ikke merkelig hvordan alt bare går feil av og til..! Men du reddet skjørtet på en fin måte synes jeg. Stilig skjørt i flott stoff :)

    Hilsen kaoz

    SvarSlett
  8. Ja, det er jo ikke nogen overraskelse, at du er vild med ternet uld og nu har du igen lavet en fin nederdel :-) Fornemmelsen af at klippe igennem flere lag end man skal er rædselsfuld - utroligt, at du kunne redde den.

    Forstår så udmærket dine reflektioner. Passionen og glæden ved det kreative, kan let gå i stykker, hvis man skal til at lave bestillingsarbejde, sådan har jeg det i hvert fald. Jeg vil gerne strikke til andre, men ikke fordi de har bestilt på forhånd - bare som en gave, jeg har lyst til at give :-)

    SvarSlett

Takk for at du kom innom bloggen. Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen en hilsen.