1. juli 2011

En utepeis?

En utepeis er en av de mange ting som har stått på ønskelisten for utvikling av hagen. Hagen var intet mindre en jungel når vi overtok huset for 2 år siden, og det krevde adskillig med arbeid før vi i det hele tatt fikk en oversikt over hva vi egentlig hadde kjøpt (både ute og inne). Hagen oppdaget vi utmerket seg med nivåforskjeller og sitt rikholdige flora av ugresstyper. Ikke det beste utgangspunkt og en hageplan med et 5 års perspektiv ble utarbeidet for at det skulle virke noenlunde overkommelig. Unødvendig å si at det har gått med både mye tid og penger for å forbedre hagen så langt, og mer blir det.

Peis eller lykt?
Husbonden har jobbet som en ekte helt for å gjøre hagen klar for sommeren etter hageplanen. Platting, trapp, bod, støttemur og drivhus er allerede på plass. Trinnene i tappen ble sogar tilpasset så familiens firbente uten problemer skulle komme seg opp og ned. - Veldig lang kropp og korte bein kan være sjarmerende på en pelskledd kropp, men har også sine ulemper. I løpet av den siste uken har husbonden snekret en pergola, som han forsøker å male mellom regnskurene som vi stadig er forsynt med. Her er det overhodet ingenting å si på innsatsen!
En pergola skaper en hyggelig romfølelse uten å stenge
helt for solen. 
Så var det utepeisen. På ønskelisten sto det en stor og fin utepeis som skulle stå i tilknytning til plattingen ute i hagen. Problemet var at den modellen undertegnede hadde sett seg ut, kostet en liten formue og sto følgelig ikke på årets to-do eller innkjøpsliste. Ikke neste års heller, med mindre den kunne finansieres av en Lottogevinst. Nå spiller jeg ikke Lotto, så dermed er sjansene for å vinne mindre enn minimale.

Sjefen over hagen
Stor var derfor overraskelsen når husbonden stolt kom hjem og fortalte at han hadde kjøpt utepeis. "Denne kunne duge til vi vant den store gevinsten", forkynte han. Designerspiren og jeg trodde først det var en stor lykt, og var nok litt lunkne i vår entusiasme når vi så vidunderet. Jeg må innrømme at jeg i det hele tatt er lunken til ting som bare skal være midlertidige. Det er litt sånn som når kommunen setter opp midlertidige brakker i stedet for å bygge ut eller rehabilitere skolen, mens de venter på at de skal få råd til investeringen. Det er mange skolebarn i dette landet som har ventet i brakke-skolerom gjennom hele skoletiden på at kommunen skal få råd.

Men nå må jeg berømme og gi ham ros for initiativet. For med forestående grillparty 4.juli hvor værutsiktene varsler om regn, regn og atter regn, trenger vi all den hygge og kos vi kan få. Og hva er vel bedre egnet til å skape det, enn levende ild i en utepeis kjøpt av en mann som vil overraske og glede sin kone?